文明のターンテーブルThe Turntable of Civilization

日本の時間、世界の時間。
The time of Japan, the time of the world

Top 10 real-time searches 2023/4/6, 23:31

2023年04月06日 23時31分59秒 | 全般

1

共産党が掲げる資格はないスローガン…まず共産党員の中で痴漢をなくして頂きたい

2

トップページ

3

画像一覧

4

I know of no other politician who has done so much to avenge Japan. 

5

加藤シヅエは日本のヒットラーですよ。ドイツでもヒットラーが優勢保護政策をやっている。それを加藤シヅエはGHQのバックアップでやった。朝日新聞も一緒になってGHQの言うとおりだと報道した。

6

It was a popular page yesterday 2023/3/5.

7

新憲法もマッカーサーの思いを忖度して9条提案者になり切った。ここまで日本に仇なした政治家を他に知らない。 

8

暇空茜さんが、望月衣塑子を提訴…大多数の国民と同様に、暇空茜さんの勝訴を確信する。

9

Mate the explanation of the Ministry of Foreign Affairs.

10

文明のターンテーブルThe Turntable of Civilizationの人気記事 2023/4/6

 


公式ハッシュタグランクイン記事一覧 2023/4/6

2023年04月06日 23時22分10秒 | 全般

公式ハッシュタグランクイン記事一覧


文明のターンテーブルThe Turntable of Civilizationの人気記事 2023/4/6

2023年04月06日 23時19分28秒 | 全般

文明のターンテーブルThe Turntable of Civilizationの人気記事

  1. 習氏が権力基盤の浮沈をかけて台湾攻略に出てこようとするのに対し、抑止を確実にするには日米台の覚悟が必要で、日本は日本の国益のためにこそ、
  2. Top 10 real-time searches 2023/4/5, 8:02
  3. 茂木幹事長らの“高市潰し”が露わになる中、奈良県民がその理不尽を許すか否かが焦点に。日本にとって貴重な高市氏を県民が潰す?まさか
  4. It was a popular page yesterday 2023/3/5.
  5. 文明のターンテーブルThe Turntable of Civilizationの人気記事 2023/4/4
  6. It was a top 50 searcher for the past week, 2023/4/5.
  7. コロナ禍に対する最高のリベンジである。実に清々しい。
  8. #杉尾秀哉 ってただのバカかと思ったら嘘つきだね#杉尾秀哉 相変わらずバカ丸出し議員。こいつに投票する有権者もバカ。#立憲民主党 の #杉尾秀哉 は国会で偽造発言したのか?
  9. 文明のターンテーブルThe Turntable of Civilizationの人気記事 2023/4/5
  10. Re-send. It was a popular page yesterday 2023/3/5.


I know no other politician who has done so much to do Japan all ill turn.

2023年04月06日 21時46分06秒 | 全般

The following is from Masayuki Takayama's serialized column that marks the end of Weekly Shinchoreleased today.
A long time ago, an elderly female professor of the Royal Ballet School of Monaco, who prima ballerinas around the world highly respect, visited Japan.
She spoke at that time about the significance of an artist's existence.
She said, "Artists are important because they are the only ones who can shed light on hidden, concealed truths and express them."
No one would dispute her words.
It is no exaggeration to say that Masayuki Takayama is not only the one and only journalist in the postwar world but also the one and only artist in the postwar world.
On the other hand, many of those who call themselves artists, such as Oe, Murakami, and Hirano, do not even deserve the artist's name.
They have only expressed the lies created by the Asahi Shimbun and others rather than shedding light on hidden truths and telling them.
Their existence is not limited to Japan but is the same in other countries worldwide.
In other words, only a minimal number of actual artists exist.
This paper also keenly proves that I am right when I say that no one in the world today deserves the Nobel Prize in Literature more than Masayuki Takayama.
It is a must-read not only for the Japanese people but for people worldwide.

Unicameral System
Japan's Constitution has so many birth secrets. 
Biden says it was born in the U.S. "The U.S. wrote that Constitution so Japan would not have nuclear weapons." 
MacArthur wrote in his memoirs, "No, no, no, the Japanese only took GHQ's advice, and the Japanese are the creators." 
He also wrote plausibly that "in January 1946, Kijuro Shidehara came to GHQ and said that he was moved to tears as he held Shidehara's hand." 
However, Shidehara had always been a flirt with the United States.
He broke the Anglo-Japanese Alliance following the U.S. agenda in the Washington Treaty, leading to Japan's isolation.
He also took a soft diplomacy toward China, which could not understand without a slap on the wrist, and many Japanese were killed.
His only pride was his "good English," so he respected English-speaking Americans as gods. 
He also became a proponent of Article 9 of the new Constitution, in accordance with MacArthur's wishes.
I know no other politician who has done so much to do Japan all ill turn. 
Although Shidehara frequently visited MacArthur, there is no record that he ever addressed a proposal for constitutional revision or renunciation of war to the Emperor. 
And the procedure for constitutional change is not legal. 
That is not a problem," said Yasuo Hasebe, a constitutional law scholar.
Because the proposed amendments to the Constitution were published
and enacted after deliberation by lawmakers elected in subsequent general elections.
And he said. Constitutional change was the will of the people. 
But Hasebe does not say whether the general election was legal. 
Instead, GHQ took the liberty of redrawing the district divisions from the traditional middle district system from large to small electoral districts.
It was a Japanese version of a gerrymander. 
GHQ also decided on the candidates.
First, 200,000 influential politicians, intellectuals, and other human resources were expelled from public office and removed from the list of candidates. 
Even in today's Japan, if you remove 200,000 people from the top, not even Garcie would remain. 
GHQ filled the holes, for example, with Communist Party members such as Tokuda Kyuichi, who was imprisoned. 
Shizue Kato, who advocates abortion and sterilization of intellectually retarded children, was one of the candidates "because a great general of the Occupation Army was present. 
For some reason, she and the others recommended by GHQ were all elected, showing that the general election was by no means fair. 
Besides, the preamble of the current Constitution is not in Japanese, and there are many strange things in it. 
It is even stranger that the Diet has not examined or reviewed it for 70 years. 
That is why the House of Representatives Constitutional Review Committee is now held every week, albeit belatedly. 
Given the public sentiment, it would not be surprising if they were held daily. Still, Hiroyuki Konishi of the Democratic Party of Japan's Constitutional Democratic Party said, "Every week is too much, just like a monkey who thinks nothing of it." 
It's like a metaphor for the endless masturbation of monkeys, and the language is unrefined.
This man is a graduate of Tokyo University and claims to be a constitutional scholar.
He once asked Prime Minister Abe if he knew Nobuyoshi Ashibe. 
Ashibe was Toshiyoshi Miyazawa's first disciple.
As the dean of the University of Tokyo's Faculty of Law, Miyazawa had to say something about the situation in which GHQ imposed a U.S.-made constitution. 
If he said it was clearly illegal, he would be purged.
And he justified the GHQ Constitution by advocating the August Revolution theory, which he realized had resulted in national sovereignty.
Thanks to this, he was made a member of the House of Lords by GHQ.
Miyazawa is a person who distorts academics and favors the U.S. 
Ashibe, following his teacher, even said that constitutional studies should be based entirely on the U.S. Constitution. 
There is no way Shinzo Abe would know such a flatterer scholar. 
Konishi was arrogant to Mr. Shinzo Abe, who wondered if he could talk about the Constitution without knowing the great authority on constitutional law at the University of Tokyo. 
But how can the Constitution of a country with no separation of powers, no ex post facto laws, and has allowed enslaved Black people to live in the country be so wonderful?
To the casual observer, he was merely brandishing the authority of the University of Tokyo. 
After stalling the Diet session with such empty arguments, Konishi again stalled the Diet session with a lame official document stemming from "a dispute between the Ministry of Posts and Telecommunications and the Ministry of Home Affairs" (Yoichi Takahashi) within the Ministry of Internal Affairs and Communications. 
Asahi, which has always stood by Konishi, has grown a little tired of the situation.
Amid all this commotion, the Asahi published an article by Makiko Higuchi of the Keizai Doyukai (Japan Association of Corporate Executives) titled "If the House of Councillors Cannot Fulfill Its Responsibility as a House of Common Sense," in which she proposed that the upper house be abolished and replaced by a unicameral legislature. 
If the House of Councillors is abolished, it will reduce costs, and deliberations will progress.
Will this also be thanks to Senator Konishi?

2023/4/4, in Kyoto


共産党が掲げる資格はないスローガン…まず共産党員の中で痴漢をなくして頂きたい

2023年04月06日 17時27分20秒 | 全般

以下は今しがた発見した飯山陽さんのツイートからである
飯山陽 Dr. Akari IIYAMA新作『騙されないための中東入門』発売中
@IiyamaAkari
痴漢をする奴がいなくなれば、痴漢はなくなる。
共産党に投票しても、痴漢はなくならない。
有権者をバカにするのも、大概にしたほうがいい。


引用ツイート
日本共産党(公式)🌾⚙
@jcp_cc
🗳️ 選挙に行って「痴漢をなくそう」

私たちは独自の「痴漢被害実態調査」を行い、その声をもとに地方議会や国会に対策を求め、実際に政治を動かしてきました🙅‍♂️🙅‍♀️🙅

#統一地方選挙2023 は日本共産党に投票して、あなたの街から「痴漢をなくそう」🗾

https://pbs.twimg.com/media/Fs8gPLXaYAESMC-?format=jpg&name=360x360

https://pbs.twimg.com/media/Fs8gPLYaMAEXX7I?format=jpg&name=360x360

 

⚪️ruco🔴

@LSV4dQD8tBw0nm9

共産党員がトレンド入りしていたのですがこれですね
コレ共産党が掲げる資格はないスローガンですよね
まず共産党員の中で痴漢をなくして頂きたいですね

#共産党員


Bonjour AKIRA

@Bonjour4145

日本共産党公式「日本共産党に投票してあなたの街から痴漢をなくそう」
天から貼れといわれた気がした∠( ̄^ ̄)

https://pbs.twimg.com/media/Fs9Jlj5WwAEdVa5?format=jpg&name=small


なる

@nalltama

自民党議員+自民党員が殺害した人数より 共産党議員+共産党員が殺害した人数の方が 多いと思う

https://pbs.twimg.com/media/Fs8n4wJaAAMXb4H?format=jpg&name=360x360

 

ゆりまか
@STEPAYURIMAKA
本当にね

若年女性が生活に困る
→Colaboに連絡する
→いきなり共産党員が迎えに来る

怖すぎですよ


引用ツイート
フロッピーキング
@HDD7919
お願いした所と
違う所の人が迎えに来るの、怖いっす

個人情報の扱い、問題ないんかな?

 twitter.com/STEPAYURIMAKA/…

 

暇空茜

@himasoraakane

【JR西千葉駅で女子高生をトイレ盗撮】
逮捕の共産党員が訴えていた“痴漢ゼロ”と、子煩悩なパパ顔(週刊女性PRIME)
#Yahooニュース

https://pbs.twimg.com/card_img/1641679067123527680/YOU_JKCG?format=jpg&name=small

news.yahoo.co.jp

【JR西千葉駅で女子高生をトイレ盗撮】逮捕の共産党員が訴えていた“痴漢ゼロ”と、子煩悩なパパ顔(週刊女性PRIME) - Yahoo!ニュース

 1月12日、JR西千葉駅構内の女子トイレで女子高生を盗撮をしたとして、建造物侵入と県迷惑行為防止条例違反の疑いで、日本共産党員の大

🇯🇵四季島弥栄。Ph.D.

https://pbs.twimg.com/media/Fsy-5WlaUAAwb_B?format=png&name=small

 

確実に痴漢を減らす方法 共産党員の外出禁止🚫

 

Jane M

@Jane_M3

日本共産党員が痴漢行為で逮捕される。

@SHIKISHIMA_iysk

返信先:

@masirito22

さん

共産党員・支持者のイメージ…

kamekamesoda

@kamekamesoda

自転車のサドルに精液ぶっかけたのは共産党員でしたっけ。
共産党が増えると性犯罪者を増やすことに繋がりそうで怖いです

 


新憲法もマッカーサーの思いを忖度して9条提案者になり切った。ここまで日本に仇なした政治家を他に知らない。 

2023年04月06日 16時39分14秒 | 全般

以下は本日発売された週刊新潮の掉尾を飾る高山正之の連載コラムからである。
本論文も彼が戦後の世界で唯一無二のジャーナリストであることを証明している。
随分前に、世界中のプリマから大変な尊敬を受けているモナコ王立バレエ学校の老女性教授が来日した。
その時に彼女が芸術家の存在意義について語った言葉である。
『芸術家が大事な存在なのは、隠された、隠れた真実に光を当てて、それを表現する事が出来る唯一の存在だからです。』
彼女の言葉に異議を唱えるものはいないだろう。
高山正之は戦後の世界で唯一無二のジャーナリストであるだけではなく、戦後の世界で唯一無二の芸術家と言っても全く過言ではない。
一方、大江…彼については、故人を悪くは言いたくないが(下記の高山正之に倣って言えば)村上、平野等、作家と称する人間達、自分達を芸術家だと思いこんでいる人間達の多くは、芸術家の名にも値しない存在なのである。
何故なら、彼らは、隠された、隠れた真実に光を当てて、それを表現する、どころか、朝日新聞等が作り出した嘘を表現して来ただけの人間達だからである。
彼らの様な存在は、日本に限らず、世界中の国においても同様なはずである。
つまり、真の芸術家とは、極少数しか存在していないのである。
私が、今の世界で、最もノーベル文学賞に相応しいのは、高山正之を措いて他にはいない、と言及している事の正しさを、本論文も見事に証明している。
日本国民のみならず世界中の人達が必読。

一院制
日本の憲法は出生の秘密があまりに多い。 
バイデンは「日本が核を持たないように米国があの憲法を書いた」と米国生まれを語っている。 
「いやいやあれはGHQのアドバイスに日本人が乗っただけ、日本人が生みの親だ」とマッカーサーは回顧録に書いている。 
戦力放棄も「昭和21年1月、幣原喜重郎がGHQにきてそれを言った」「私は感動して彼の手を握って泣いた」と尤もらしく綴る。 
ただ幣原はずっと米国に媚びてきた。
ワシントン条約では米国の思惑に従って日英同盟を破棄し、日本の孤立を招いた。
ひっぱたかないと分からない支那にも米国に遠慮して軟弱外交で臨み、邦人が多数殺された。 
「英語上手」が唯一の自慢で、だから英語を喋る米国人を神と敬った。 
新憲法もマッカーサーの思いを忖度して9条提案者になり切った。
ここまで日本に仇なした政治家を他に知らない。 
幣原はマッカーサーの許には頻繁に通っても天皇陛下に憲法改正、戦力放棄を上奏した記録はない。 
それに改憲の手続きも法的におかしい。 
「そこは問題ない」と憲法学者の長谷部恭男は言う。
「なぜなら憲法改正案が公開され、
その後の総選挙で選ばれた議員が審議して制定されたから」という。
改憲は民意だったと。 
しかし長谷部はその総選挙が合法かは言わない。 
GHQは従来の中選挙区制を大選挙区から小選挙区まで選挙区割りを勝手に引き直した。
日本版ゲリマンダーだった。 
候補者もGHQが決めた。
まず有力な政治家や有識者など人材20万人を公職追放し、候補者から外した。 
今の日本でも上から20万人を外したらガーシーだって残らない。 
GHQはその穴を例えば獄中にいた徳田球一ら共産党員らで埋めた。 
知能遅滞児の中絶、断種を主張する加藤シヅエも「進駐軍の偉い将軍がいらして」立候補した一人だ。 
彼女らGHQ推薦組はなぜかみな当選し、あの総選挙が決して公正ではなかったことを示している。 
それに今の憲法は前文の日本語も日本語じゃないしおかしなことばかり。 
それを国会が70年間、検証も審査もしてこなかったのはもっとおかしい。 
それで遅ればせながら衆院憲法審査会が毎週開かれるようになった。 
国民感情からすれば毎日やってもおかしくないと思っていたら立憲民主党の小西洋之が「毎週はやりすぎた、何も考えないサルと同じだ」と言った。 
際限ない猿の自慰行為を暗喩しているみたいで言葉に品がない。 
この人は東大出で憲法学者を名乗る。
かつて安倍首相に「芦部信喜を知っているか」と問うた。 
芦部は宮沢俊義の一番弟子だ。
師はGHQが米国製憲法を押し付ける事態に東大法学部長として何か言わねばならなかった。 
明かに違法と言えばパージされる。
で、気づいたら国民主権になっていたという八月革命説を唱え、GHQ憲法を正当化した。
おかげで貴族院議員にしてもらえた。
曲学阿米の人だ。 
芦部も師に倣って憲法学は須(すべから)く米国憲法にあるべしとまで言った。 
安倍晋三がそんな幇間学者を知るわけもない。
小西は東大憲法学の泰斗を知らずに憲法を語っていいのかと嵩に懸かった。 
しかし三権分立もなければ事後法も勝手、黒人奴隷も許してきた国の憲法がどう素晴らしいのか。
傍目には東大の権威を振りかざしているとしか見えない。 
そんな空論で国会を空転させた挙句、今度は「総務省内の郵政派と自治省派の争い」(高橋洋一)から発したいい加減な公文書でまた国会審議を紛糾させた。 
ずっと小西の肩を持ってきた朝日も些(いささ)か疲れたのか。
この騒ぎの中、経済同友会の樋口真紀子に「良識の府、果たせぬなら」と題して参院を廃止して一院制にという提言を載せた。 
潰せば経費削減になるし審議も捗る。
これも小西議員のおかげになるか。



2023/4/4, in Kyoto


Kina begynte å bruke det historiske problemet av politisk nødvendighet

2023年04月06日 15時50分08秒 | 全般

Følgende er fra en kronikk av Kenichi ARA, Tsutomu NISHIOKA og Michio EZAKI i 1. april-utgaven av månedsmagasinet Sound Arguments, med tittelen "The Nanking Incident: A Comprehensive Reversal of the Attack.
Det er et must-lese, ikke bare for det japanske folket, men for folk over hele verden.
Som beskrevet er Kenichi Ara en seniorstudent av min alma mater som jeg vil elske for alltid.
Understrekingen i teksten utenom overskriften er min.

ARA
Jeg har konsekvent forsøkt å undersøke sannheten om «Nanking-hendelsen», som sies å ha skjedd under slaget ved Nanking i 1937 under den kinesisk-japanske krigen.
Etter krigen var det en tid da folk kalte det "Nanking-massakren", som for å ramme Japan, men jeg har samlet min nylige forskning i en bok, "The Nanjing Incident Never Happened: Wake Up, Foreign Ministry! (Tenden) -sha), som nok en gang klargjorde at hendelsen var fiksjon.
Forskning på Nanjing-hendelsen er fortsatt aktiv, og ulike resultater er publisert, inkludert en av journalisten Yu Ikeda.
Med fokus på "misjonærene" som etablerte en "sikkerhetssone" i Nanjing på tidspunktet for Nanjing-hendelsen, har forskning vist at disse "misjonærene" ikke var nøytrale og har fordypet seg i "ondsinnede hensikter" til "misjonærene" og til og med klargjorde sikkerheten om hvorfor Nanjing-hendelsen ble opprettet.
Det har utdypet mistanken om at Nanking-hendelsen faktisk ble skapt.
Nishioka
Jeg respekterer arbeidet ditt, Mr. Ara, og ser frem til din fortsatte støtte.
Ezaki
Det er meg også.
Mr. ARA og professor emeritus Shudo HIGASHINAKANO, historiker og professor emeritus ved Asia University, har stadig samlet inn fakta om Nanking-hendelsen og har avklart fakta.
Det er viktig for forskning for Japan.
Jeg respekterer at han har fortsatt denne forskningen i mange år, og den har akkumulert betydelig historisk forskning.
Det er også en virkelig enestående prestasjon.
Ala.
På den annen side ville det imidlertid være umulig å spre en korrekt forståelse av Nanking-hendelsen.
Eller rettere sagt, jeg er frustrert over hvorfor den riktige forståelsen ikke sprer seg.
Til å begynne med uttrykte den japanske regjeringen konsekvent et negativt syn på eksistensen eller ikke-eksistensen av Nanking-hendelsen.
Utenriksdepartementets nettsted sier imidlertid: "Den japanske regjeringen mener at det er ubestridelig at det var drap og plyndring av ikke-stridende etter inntoget av japanske tropper i Nanjing (1937). Det er imidlertid forskjellige teorier angående de spesifikke antall ofre, og regjeringen mener det er vanskelig å fastslå riktig antall.
På hvilket grunnlag kommer regjeringen med en slik uttalelse?
Jeg har spurt UD gjentatte ganger, men uansett hvor mange ganger jeg spurte ville de ikke svare.
Som et resultat av forskjellige undersøkelser ble det klart at politikken til den japanske regjeringen, som opprinnelig hadde benektet eksistensen av Nanking-hendelsen, endret seg i 1994 under administrasjonen av president Hata Tsutomu.
Det ble også avslørt i februarutgaven av månedsmagasinet "Sound Arguments" i en artikkel med tittelen "The Nanking Incident, som blir hevdet uten bevis.
Jeg har hatt lignende følelser en stund.
Japan Society for Nanking Studies, grunnlagt av professor Higashinakano, hvis navn nettopp har blitt nevnt, undersøkte Nanking-hendelsen grundig frem til 2008.
Jeg deltok i denne studien, og ved å undersøke primærdokumenter nøye, klargjorde jeg at Nanking-hendelsen var "krigstidspropaganda" av det kinesiske nasjonalistpartiet.
På det tidspunktet var jeg overbevist om at Nanking-hendelsen var fullstendig avklart.
Imidlertid brukte den felles Japan-Kina historiske forskningen som startet i 2006 ikke disse resultatene i det hele tatt.
Professor emeritus Shinichi Kitaoka ved University of Tokyo fungerte som styreleder for den japanske siden. Likevel, fra begynnelsen, fortsatte han med politikken om at "Nanking-hendelsen eksisterte."
I 2014 søkte Kina FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO) om å få sitt materiale om "Nanjing-massakren" registrert som et minne om verdensarven, som ble godkjent.
På det tidspunktet var Utenriksdepartementet i utgangspunktet i stand til å anerkjenne Nanjing-hendelsen, så jeg har inntrykk av at søknaden ble akseptert med liten motstand.
Jeg protesterte til Utenriksdepartementet da, men det var «en spiker i kista».
Nanking-hendelsen var fullstendig løst, men dette ble ikke reflektert i verden i det hele tatt.
Heldigvis har jeg samarbeidet med Mr. Masamune Wada, et medlem av House of Councilors, for å finne materiale som støtter min påstand.
Som svar på Mr. Wadas spørsmål ser det ut til at Utenriksdepartementet har et enkelt synspunkt: «Vi har ikke dokumentene», men vi er ikke så bekymret for vår innsats her.
Hvordan kan vi oppmuntre publikum og øke bevegelsen i fremtiden

ure? Hvordan kan vi endre Utenriksdepartementet?

Et annet spillefelt fra belysningen av historiske fakta
Nishioka.
Det er utvilsomt viktig å korrigere Utenriksdepartementets nettsted som Mr. ARA nettopp nevnte.
Men ved å si: "Det korrekte historiske faktum er dette! Innrøm det!" på en måte som tvinger den andre parten til å bøye seg for sannheten,
Vil Utenriksdepartementet innrømme at de tidligere forklaringene var feil?
I stedet er jeg redd for at de verdifulle forskningsresultatene som har kommet frem ikke blir utnyttet og at vi ikke kommer videre.
Det som er essensielt er hvordan man skaper en felles forståelse mellom diettmedlemmer og andre berørte parter.
For å gjøre det, må vi være veldig tydelige på hvordan vi oppfatter Nanking-hendelsen.
Det er det første viktige skrittet.
ARA
Hva skal du egentlig gjøre?
Nishioka
For eksempel, 29. november 2021, utstedte National Institute for Basic State Affairs, ledet av Yoshiko Sakurai, et policyforslag med tittelen "Strengthen the International Public Relations System Concerning Historical Awareness."
Den ble introdusert i januar 2022-utgaven av månedsmagasinet "Seiron", med tittelen "Rebut China by Strengthening International Public Relations."
Forslaget har fire punkter.
Den første er å «fortsette og styrke den «internasjonale publisiteten av systematisk historisk bevissthet som går inn i fakta», utviklet på kontoret til assisterende visestatsminister ved Statsministerens kontor.
Det andre er å «ytterligere styrke og utvikle offentlig-privat samarbeid innen historisk samfunnskontakt».
Den tredje er: "Vi må også tilbakevise Kina. Gjør det faktum at 'Japan ikke begikk folkemord eller forbrytelser mot menneskeheten før krigen' til en bærebjelke i vår historiske publisitet."
Og til slutt, "Gjør ingen innrømmelser til de koreanske arbeidernes og trøst kvinnenes krav om kompensasjon, hevder at de bryter internasjonal lov, og styrker internasjonale PR som går inn i de historiske fakta.
Selv under Shinzo Abe-administrasjonen var det ingen politisk beslutning om å engasjere Kina i en kamp om historiske oppfatninger.
Så uttalelsen på Utenriksdepartementets nettsider om at «det var draps- og plyndringshandlinger av ikke-stridende, som ikke kan benektes» er ikke rettet, og grunnlaget for uttalelsen er ikke engang avklart.
Hvordan kan vi endre denne situasjonen?
Jeg tror et hint å tenke på er en tale av Mr. Tetsuo Ito, president for Japan Center for Policy Studies, som talte på et spesielt møte med tittelen "Former Prime Minister Shinzo Abe and the Issue of Historical Awareness" holdt i desember i fjor av Studiegruppe om spørsmålet om historisk bevissthet.
Det er en historie om hvordan Mr. Abe taklet problemet med komfortkvinner, også introdusert i marsutgaven av det månedlige magasinet "Sound Arguments", "Shinzo Abe og hans venner som fortsatte å kjempe historiens kamp."
Mr. Abe ble veldig klar over problemet i 1997 da beskrivelsen "militære prostituerte blir tvangsflyttet" ble inkludert i alle ungdomsskolehistoriens lærebøker.
Han tok imidlertid ikke tilnærmingen med å kalle opp tjenestemenn i Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet for å henge dem.
I stedet organiserte han rundt 80 Diet-medlemmer som ble vennene hans og holdt studieøkter ledet av Diet-medlemmer nesten hver uke. Ved en anledning inviterte han tvangsutleveringsgruppen. Ved en annen anledning inviterte han statssekretær Yohei Kono, en part i "Kono-erklæringen", for å høre fra visestatssekretær Nobuo Ishihara.
Gjennom gjentatte spørsmål og diskusjoner etablerte de forsamlede lovgiverne en urokkelig felles forståelse av at det ikke hadde vært tvangsflyttet for å trøste kvinner.
Slik gikk de frem, en etter en.
Det var i 2019, nær slutten av den andre Abe-administrasjonen, at Utenriksdepartementet tydelig uttalte på sin nettside: "I tillegg til uttrykk som 'blir tvangsflyttet' og 'sexslaver', er det også påstander som ikke kan sies å være basert på historiske fakta, for eksempel å beskrive antall komfortkvinner som "200 000" eller "flere hundre tusen."
Det tok 22 år.
Jeg er sikker på at innsatsen til Mr. Ara og professor Higashinakano var ekstraordinær. Likevel, selv om sakens akademiske aspekt er avgjort, er historisk bevissthet som politisk bevegelse annerledes.
Det er selvsagt en nær interesse mellom historiespørsmålet og historiegjenkjenningsspørsmålet. Likevel bruker ulike krefter historiespørsmålet for å realisere sine politiske mål.
Det er et historisk bevissthetsspørsmål, hvor vi også må utdype vår analyse og ta mottiltak.
Jeg tror det.
Som Mr. ARA skrev, har spesielt problemet med Nanking-hendelsen et fjell å bestige i form av Tokyo-prøvene.
Det maoistiske regimet benyttet seg imidlertid ikke av Nanking.
Tvert imot ba de folk om å ikke gjøre det.
Med andre ord, avhengig av omstendighetene på kinesisk side, kan eller kan det n

ikke tas ut.
I Deng Xiaoping-tiden sa Deng Xiaoping: "Bruk" lærebokutgaven, og "Nanjing Massacre Memorial Hall" ble etablert.
KKP mottok økonomisk støtte fra Japan gjennom reformer og åpning, men KKP ønsket at legitimiteten til sitt styre skulle være basert på det faktum at det hadde kjempet mot Japan.
Derfor var det nødvendig å si at Japan hadde skylden.
Wang Zheng, en kinesisk lærd bosatt i USA, har skrevet en bok med tittelen "Hvordan det skapte Kinas historiske forståelse" (Toyo Keizai Shinposha).
Han forteller at Kina begynte å bruke det historiske problemet av politisk nødvendighet og fortsatt bruker det i dag.
Lærebokspørsmålet ble tatt opp av Deng Xiaoping i 1982, og statsministerens besøk til Yasukuni-helligdommen ble også brukt.
Et betydelig vendepunkt var hendelsen på Den himmelske freds plass, som ble kritisert, og etniske spørsmål begynte å bli brukt.
Så gjennomførte KKP anti-japansk utdanning, og Jiang Zemin-administrasjonen opprettet et anti-japansk rammeverk og et internasjonalt nettverk.
Det er viktig å innse at denne saken gjenspeiler situasjonen på kinesisk side, som er annerledes enn det som skjedde i Nanking.
Det vil være viktig å forstå og analysere det overordnede bildet av fienden og hvordan vi kan ha en slik felles forståelse i leiren vår.

Mate forklaringen til Utenriksdepartementet.
Nishioka
Jeg forstår hva Mr. Ezaki sier, men analogt med min erfaring under trøstkvinnespørsmålet er jeg sikker på at det er triks i dokumentene lagt ut av Utenriksdepartementet og at det er problemer med beskrivelsene på deres nettsider. .
Selv teksten til Kono-erklæringen anerkjenner ikke tvangsutlevering av kvinner av tjenestemenn på den koreanske halvøya.
Men først og fremst ble definisjonen av «tvungen» utvidet.
Ordet «tvunget» brukes for å bli tatt mot ens vilje, snarere enn «tvunget» i betydningen at myndighetspersoner snapper trøstekvinner som kidnappere.
Selv i tilfelle av å bli solgt av foreldrene, hvis personen ikke ønsket å bli solgt, sa de at det var "tvang".
Dessuten, hvis du fortsetter å lese diskursen, vil du finne setningen "Det ble også klart at myndighetspersoner og andre var direkte medskyldige."
Han sier at dette ikke er en historie om den koreanske halvøya, men en hendelse i Indonesia.
Han tar dette opp på grunn av Semarang-hendelsen i Indonesia, hvor det var et eksempel på at nederlandske komfortkvinner ble fraktet til en komfortstasjon.
Avsnittet om den koreanske halvøya sier ikke at tjenestemenn eller andre var direkte involvert. Likevel, i et senere avsnitt, erkjenner han at det var tilfeller der tjenestemenn var involvert, uten å spesifisere den indonesiske saken og med det i tankene.
En vag lesning av avsnittet kan synes å indikere at det er en innrømmelse av tvangsovergivelse i Korea, men en nærmere undersøkelse tyder på at dette ikke er tilfelle.
Så den kan leses på to måter.
Ezaki.
Det er absolutt sant.
Jeg er sikker på at utenriksdepartementet sier til Beijing: "Vårt land anerkjenner Nanking-hendelsen.
Det er samme sammensetning som Kono Statement, og de bruker det annerledes.
Det ville vært fint om MOFA forklarte til Beijing at "det eneste landet vårt anerkjenner er at det var drap og plyndring av ikke-stridende i Nanking etter at de japanske troppene kom inn i byen, av hvem vet hvem," men jeg er sikker på at det er ikke det de sier.
I stedet tror jeg de forklarer bildet av massakren som om det var en innrømmelse fra den japanske regjeringen av det Beijing kaller en massakre.
Derfor må vi grundig undersøke punktet om at Utenriksdepartementet bruker ordet «folkemord» både i Japan og mot Kina på en slik måte.
Nishioka
Det er nettopp spørsmålet om historisk anerkjennelse.
Det er ikke et historisk spørsmål, men et historisk anerkjennelsesspørsmål.
ARA
Jeg kjente ikke igjen det historiske spørsmålet og det historiske bevissthetsspørsmålet hver for seg.
Jeg tror imidlertid det er viktig.
Ezaki.
Det at herr ARA fikk beskjed fra Utenriksdepartementet om at de ikke har bevis for uttalelsene de skriver på nettsiden deres, vil være til stor hjelp fra nå av.
Å avklare historiske fakta er imidlertid ikke det samme som å diskutere hvordan man kan vinne i diplomati og internasjonal politikk, der spørsmålet om historisk anerkjennelse ligger.
Nishioka.
Under den første Abe-administrasjonen, da kritikken av Kono-erklæringen økte, var jeg uenig i oppfatningen om at Kono-erklæringen skulle forkastes.
Hvis Kono-erklæringen innrømmet tvangsgjengivelsen, men den sa at det ikke var noen tvangsovergivelse, og derfor skulle den forkastes, ville det faktum at den ble akseptert fortsatt være.
Den andre Abe-administrasjonen gjennomførte en regjeringsgjennomgang av prosessen med Kono-erklæringen fordi uttalelsen var vanskelig å forstå.
Regjeringen fant ingen bevis for tvangsutlevering. Likevel, på forespørsel fra Sør-Koreaen regjering, klargjorde den at regjeringen erkjente tvangsutleveringen, noe som betyr at det var mot ofrenes vilje.
Selv om ingen ny erklæring ble utstedt, overskrev den Kono-erklæringen.
Nanking-spørsmålet vil bli et alvorlig problem som ikke kan unngås ettersom sikkerhetsspørsmålet mellom Japan og Kina vokser i fremtiden.
Kina vil bruke sin innflytelse til å skape opinion i sin favør.
Det er en kamp om oppfatninger.
Historisk bevissthet er kognitiv krigføring, og som Mr. ARA sa, Nanking-hendelsen har blitt brukt til mental handling.
Det er fordi den har mer innflytelse enn et kanonskudd.
Fordi den anti-japanske utdanningen fra Jiang Zemin-tiden har gjennomsyret landet, har jeg hørt at når kinesere i dag drikker alkohol, blir de begeistret og sier: "Det var Nanking-hendelsen, så la oss gjøre Tokyo-hendelsen igjen."
Jeg har også hørt at det er en mulighet for at de tenker: «Vi kan bruke atombomben bare mot Japan fordi de begikk Nanjing-massakren».
Hva ville skje hvis virkeligheten av Taiwan-hendelsen skulle skje og det er spenning mellom soldater som tror de vil "slå tilbake" og personell fra selvforsvarsstyrker som har en følelse av soning, og sier: "Vi gjorde forferdelige ting tilbake deretter."
Det er ubestridelig at det er et tilbakestående i kognitiv krigføring.
Så sent som 23. mars 2021 uttrykte den japanske regjeringen alvorlig bekymring for menneskerettighetsbrudd i den autonome regionen Xinjiang Uyghur.
Sjefen for det kinesiske utenriksdepartementets pressebyrå svarte umiddelbart: "Japan fordunkler sine ord med den uvanlige forbrytelsen i spørsmålet om komfortkvinner. Han sa: "Hvordan kan de si at de respekterer menneskerettighetene?" "Mer enn 35 millioner kinesere ble drept eller skadet i Japans angrepskrig, og mer enn 300 000 ble drept i Nanjing-massakren," sa han.
De sier at Japan ikke har rett til å uttale seg om menneskerettighetsspørsmål.
I juli samme år kjørte Sony (Sonys lokale datterselskap) en annonse som kunngjorde utgivelsen av et nytt produkt før årsdagen for Marco Polo Bridge-hendelsen. Den kinesiske regjeringen bøtelagt selskapet i oktober for «undergraving av nasjonal verdighet og dekorum.
De skyldte på spørsmålet om historisk anerkjennelse, og Sony betalte boten.
Esaki.
Det er typisk for det historiske anerkjennelsesspørsmålet.
Den nevnte "Retrial 'The Nanjing Massacre'" konkluderte med at "ingen bevis er funnet på dette tidspunktet for å bevise den såkalte Nanjing-massakren, det systematiske og planlagte massemordet på opptil 300 000 mennesker.
Da denne boken ble publisert, raste de som er nevnt ovenfor "The Rape of Nanking" i USA, og en rekke erstatningssøksmål etter krigen ble anlagt mot japanske selskaper av en gruppe tidligere krigsfanger fra det amerikanske militæret.
Etterkrigstidens erstatningsrettssak ble fremskyndet av den nye venstresiden i amerikanske og kinesiske borgergrupper, og på en måte var det et forsøk på å splitte USA og Japan.
For å forhindre at amerikansk side engasjerer seg i en slik splittende taktikk, skrev vi en bok på engelsk, der vi presenterte våre argumenter én etter én som svar på synspunktene til Iris Chang og andre.
Nishioka
I forslaget nevnt ovenfor av National Institute for Basic Studies, var søylen for historisk PR "Refuge Kina også. Den sentrale posten for historisk publisitet bør inkludere at Japan før krigen ikke begikk folkemord eller forbrytelser mot menneskeheten.
Det betyr at den sentrale pilaren i historisk publisitet bør være at Japan ikke begikk folkemord eller forbrytelser mot menneskeheten før andre verdenskrig.
Det neste trinnet, tror jeg, er at den japanske regjeringen på riktig tidspunkt bekrefter at den ikke anerkjenner at noe folkemord fant sted i Nanking.
Den nåværende uttalelsen på Utenriksdepartementets nettsted bør sees fra et perspektiv om å maksimere Japans nasjonale interesser.
General Matsui Ishine, sjef for de sentrale Kina-styrkene, sa også.
Han sa: "Det ser ut til at noen av de unge generalene, i sin begeistring, begikk avskyelige overgrep, som jeg angrer sterkt på."
Men vi godkjenner ikke noe mer enn det.
Slik avvikende oppførsel var typisk i alle hærer.
Hvis noen sier: "Den japanske regjeringen innrømmer å ha drept og plyndret ikke-stridende," bør du kunne svare: "Nei, det er avvikende oppførsel.
Ala.
Etter å ha lyttet til dere begge, skjønte jeg at vi må endre vår vei igjen.
Det er fortsatt ting som må gjøres.
Ezaki.
Jeg forsvarer ikke Utenriksdepartementet.
Men det er ikke nok til å få UD til å se dårlig ut når det gjelder å vinne den eksterne historiekampen.
Nishioka.
Det er sant.
ARA
Da jeg var ferdig med prøven av boken, "The Definitive Version: The Nanjing Incident Never Happened. ble fullført, presenterte jeg den for en mediebekjent av meg. Han sa: "Det er vanskelig å introdusere denne boken hvis du er så definitiv om Utenriksdepartementet.
En annen tittel hadde vært bedre.
Ezaki.

Så først og fremst vil nøkkelen være hvordan man kan presse bevisene for Beijings påstander om systematiske og planlagte massedrap og bevisene på 300 000 til det punktet hvor det fortsatt ikke er bevis for slike påstander og hvor resultatene av vårt lands forskning har reist tvil om slike påstander.
Ala.
Jeg har sagt at det ikke var noen Nanking-hendelse, og jeg var fast bestemt på å knuse utenriksdepartementet, men nå sier du at det ikke var noen massakre eller folkemord, og at vi må gjøre det til vårt tema nå.
Ezaki.
Vi har ikke funnet noen bevis som underbygger folkemord eller massakre.
Det er ikke det at det ikke var noen.
Ara
Jeg skjønner.
Det er ikke funnet bevis som underbygger det.
Nishioka.
Eller det er ikke akademisk bevist.
Ezaki
Vi ønsker å vinne den internasjonale historiske kampen fordi Mr. ARA og hans kolleger har produsert mange forskningsresultater.
Og for å vinne trenger vi en strategi.
ARA
Du mener strategien er avgjørende.
Ezaki.
Ja, det er det.
Du kan ikke vinne bare ved å ha rett.
Nishioka.
Det er det du definerer.
Nanking-massakren er folkemord, i dagens termer, en forbrytelse mot menneskeheten som ikke ble hørt i Tokyo-tribunalet.
Det er nødvendig å ta historien til det punktet at rettssaken etter krigen ble anerkjent av nazistene, men ikke av de allierte som dømte Japan, og at vi ikke snakker om å nekte Tokyo-rettssakene.
Vi må lage allierte for det formålet.
Ala.
Jeg vil videre vurdere de taktiske og strategiske aspektene.
Ezaki.
Takket være ARA og andre har vi endelig nådd dette punktet.
Det er på tide med en reverseringsoffensiv.

 


Kina började använda den historiska frågan av politisk nödvändighet

2023年04月06日 15時45分38秒 | 全般

Följande är från en artikel av Kenichi ARA, Tsutomu NISHIOKA och Michio EZAKI i 1 april-numret av månadstidningen Sound Arguments, med titeln "The Nanking Incident: A Comprehensive Reversal of the Attack.
Det är ett måste att läsa inte bara för det japanska folket utan för människor över hela världen.
Som beskrivits är Kenichi Ara en senior elev av min alma mater som jag kommer att älska för alltid.
Tyngdpunkten i texten förutom rubriken är min.

ARA
Jag har konsekvent försökt undersöka sanningen om "Nanking-incidenten", som sägs ha inträffat under slaget vid Nanking 1937 under det kinesisk-japanska kriget.
Efter kriget fanns det en tid då folk kallade det "Nanking-massakern", som för att rama in Japan, men jag har sammanställt min senaste forskning i en bok, "The Nanjing Incident Never Happened: Wake Up, Foreign Ministry! (Tenden) -sha), vilket återigen klargjorde att händelsen var fiktion.
Forskning om Nanjing-incidenten är fortfarande aktiv och olika resultat har publicerats, bland annat ett av journalisten Yu Ikeda.
Med fokus på "missionärerna" som etablerade en "säkerhetszon" i Nanjing vid tidpunkten för Nanjing-incidenten, har forskning visat att dessa "missionärer" inte var neutrala och har grävt ner sig i "missionärernas" "ondskefulla avsikter" och till och med klargjorde säkerheten om varför Nanjing-incidenten skapades.
Det har fördjupat misstanken om att Nanking-incidenten verkligen skapades.
Nishioka
Jag respekterar ditt arbete, herr Ara, och ser fram emot ditt fortsatta stöd.
Ezaki
Det är jag också.
Herr ARA och professor emeritus Shudo HIGASHINAKANO, historiker och professor emeritus vid Asia University, har ständigt samlat in fakta om Nanking-incidenten och har klargjort fakta.
Det är avgörande för forskning för Japan.
Jag respekterar att han har fortsatt denna forskning i många år, och den har samlat på sig betydande historisk forskning.
Det är också en verkligt enastående prestation.
Ala.
Å andra sidan skulle det dock vara omöjligt att sprida en korrekt förståelse av Nanking-incidenten.
Eller rättare sagt, jag är frustrerad över varför den korrekta förståelsen inte sprider sig.
Till att börja med uttryckte den japanska regeringen konsekvent en negativ syn på förekomsten eller icke-existensen av Nanking-incidenten.
Men på utrikesministeriets webbplats står det: "Den japanska regeringen anser att det är obestridligt att det förekom mord och plundring av icke-stridande efter de japanska truppernas intåg i Nanjing (1937). Det finns dock olika teorier angående den specifika antalet offer, och regeringen anser att det är svårt att fastställa rätt antal.
På vilken grund gör regeringen ett sådant uttalande?
Jag har upprepade gånger frågat UD, men hur många gånger jag än frågade så skulle de inte svara.
Som ett resultat av olika undersökningar blev det klart att den japanska regeringens politik, som från början hade förnekat existensen av Nanking-incidenten, ändrades 1994 under president Hata Tsutomus administration.
Det avslöjades också i februarinumret av månadstidningen "Sound Arguments" i en artikel med titeln "The Nanking Incident, som hävdas utan bevis.
Jag har haft liknande känslor ett tag.
Japan Society for Nanking Studies, grundat av professor Higashinakano, vars namn just har nämnts, undersökte Nanking-incidenten grundligt fram till 2008.
Jag deltog i denna studie, och genom att noggrant undersöka primära dokument, klargjorde jag att Nanking-incidenten var "krigstidspropaganda" av det kinesiska nationalistpartiet.
Vid den tiden var jag övertygad om att Nanking-incidenten var helt klarlagd.
Den gemensamma historiska forskningen mellan Japan och Kina som började 2006 använde dock inte dessa resultat alls.
Professor emeritus Shinichi Kitaoka vid University of Tokyo fungerade som ordförande för den japanska sidan. Ändå fortsatte han från början med policyn att "Nanking-incidenten existerade".
2014 ansökte Kina till FN:s organisation för utbildning, vetenskap och kultur (UNESCO) om att få sitt material om "Nanjing-massakern" registrerat som ett minne av världsarvet, vilket godkändes.
Vid den tiden var utrikesministeriet i princip i positionen att erkänna Nanjing-incidenten, så jag har intrycket att ansökan accepterades med lite motstånd.
Jag protesterade till UD då, men det var "en spik i kistan".
Nanking-incidenten var helt löst, men detta återspeglades inte alls i världen.
Lyckligtvis samarbetar jag med Mr. Masamune Wada, en medlem av House of Councilors, för att hitta material som stödjer mitt påstående.
Som svar på herr Wadas fråga verkar utrikesministeriet ha en enda synpunkt, "Vi har inte dokumenten", men vi är inte så oroliga över våra insatser här.
Hur kan vi uppmuntra allmänheten och öka rörelsen i framtiden

ure? Hur kan vi förändra UD?

Ett annat spelfält från belysningen av historiska fakta
Nishioka.
Att rätta utrikesministeriets webbplats som ARA just nämnde är utan tvekan väsentligt.
Men genom att säga: "Det korrekta historiska faktum är detta! Erkänn det!" på ett sätt som tvingar den andra parten att böja sig för sanningen,
Kommer UD att erkänna att dess tidigare förklaringar var felaktiga?
Istället är jag rädd att de värdefulla forskningsresultaten som kommit ut inte kommer att tas tillvara och att vi inte kommer att kunna gå vidare.
Det som är väsentligt är hur man skapar en delad förståelse mellan dietmedlemmar och andra berörda parter.
För att göra det måste vi vara mycket tydliga med att uppfatta Nanking-incidenten.
Det är det första viktiga steget.
ARA
Vad exakt ska du göra?
Nishioka
Till exempel, den 29 november 2021, utfärdade National Institute for Basic State Affairs, som leds av Yoshiko Sakurai, ett policyförslag med titeln "Strengthen the International Public Relations System Concerning Historical Awareness."
Det introducerades i januarinumret 2022 av månadstidningen "Seiron", med titeln "Rebut China by Strengthening International Public Relations."
Förslaget har fyra punkter.
Den första är att "fortsätta och stärka den "internationella publiciteten av systematisk historisk medvetenhet som går in i fakta", utvecklad i kontoret för den biträdande vice premiärministern vid premiärministerns kansli.
Den andra är att "ytterligare stärka och utveckla offentlig-privat samarbete inom historisk PR."
Den tredje är, "Vi måste också motbevisa Kina. Gör det faktum att "Japan inte begick folkmord eller brott mot mänskligheten före kriget" till en grundpelare i vår historiska publicitet."
Och slutligen, "Gör inga eftergifter till de koreanska arbetarnas och trösta kvinnors krav på kompensation, hävda att de bryter mot internationell lag, och stärk internationella PR som går in på de historiska fakta.
Inte ens under Shinzo Abe-administrationen fanns det inget politiskt beslut att engagera Kina i en kamp om historiska uppfattningar.
Så uttalandet på UD:s hemsida att "det förekom mord och plundring av icke-stridande, som inte kan förnekas" är inte rättad, och grunden för uttalandet är inte ens klarlagt.
Hur kan vi ändra denna situation?
Jag tror att ett tips att tänka på är ett föredrag av Tetsuo Ito, ordförande för Japan Center for Policy Studies, som talade vid ett särskilt möte med titeln "Fd premiärminister Shinzo Abe och frågan om historisk medvetenhet" som hölls i december förra året av Studiegrupp om frågan om historisk medvetenhet.
Det är en berättelse om hur herr Abe tacklade problemet med tröstkvinnor, som också introducerades i marsnumret av den månatliga "Sound Arguments"-tidningen, "Shinzo Abe och hans vänner som fortsatte att utkämpa historiens strid".
Herr Abe blev mycket medveten om problemet 1997 när beskrivningen "militära prostituerade flyttas med våld" fanns med i alla gymnasieböcker i historia.
Han tog dock inte tillvägagångssättet att kalla upp tjänstemän från utbildnings- och utrikesministeriet för att hänga dem.
Istället organiserade han ett 80-tal Dietmedlemmar som blev hans vänner och höll studiepass ledda av Dietmedlemmar nästan varje vecka. Vid ett tillfälle bjöd han in tvångsåtergivningsgruppen. Vid ett annat tillfälle bjöd han in regeringschef Yohei Kono, en part i "Kono-uttalandet", för att höra från vice kabinettssekreterare Nobuo Ishihara.
Genom upprepade ifrågasättanden och diskussioner etablerade de församlade lagstiftarna en orubblig gemensam uppfattning om att det inte hade förekommit någon tvångsförflyttning för tröstkvinnor.
Det var så de gick tillväga, en efter en.
Det var 2019, nära slutet av den andra Abe-administrationen, som utrikesministeriet tydligt uttalade på sin hemsida: "Förutom uttryck som att "flyttas med våld" och "sexslavar" finns det också påståenden som inte kan sägs vara baserad på historiska fakta, som att beskriva antalet tröstkvinnor som "200 000" eller "flera hundra tusen."
Det tog 22 år.
Jag är säker på att herr Aras och professor Higashinakanos ansträngningar var extraordinära. Ändå, även om frågans akademiska aspekt är avgjord, är historisk medvetenhet som politisk rörelse annorlunda.
Det finns naturligtvis ett nära intresse mellan historiefrågan och historieerkännandefrågan. Ändå använder olika krafter historiefrågan för att förverkliga sina politiska mål.
Det är en historisk medvetenhetsfråga, där vi också måste fördjupa vår analys och vidta motåtgärder.
Jag tror så.
Som herr ARA skrev har i synnerhet frågan om Nanking-incidenten ett berg att bestiga i form av Tokyo-rättegångarna.
Den maoistiska regimen använde sig dock inte av Nanking.
Tvärtom sa de åt folk att inte göra det.
Med andra ord, beroende på omständigheterna på den kinesiska sidan, kan eller kan det n

inte tas ut.
Under Deng Xiaoping-eran sa Deng Xiaoping, "Använd" läroboksfrågan, och "Nanjing Massacre Memorial Hall" etablerades.
KKP fick ekonomiskt stöd från Japan genom reformer och öppnande, men KKP ville att legitimiteten för dess styre skulle baseras på att det hade kämpat mot Japan.
Därför var det nödvändigt att säga att Japan var skyldig.
Wang Zheng, en kinesisk forskare som bor i USA, har skrivit en bok med titeln "Hur det skapade Kinas historiska förståelse" (Toyo Keizai Shinposha).
Han berättar att Kina började använda den historiska frågan av politisk nödvändighet och fortfarande använder den idag.
Läroboksfrågan togs upp av Deng Xiaoping 1982, och premiärministerns besök i Yasukuni-helgedomen användes också.
En betydande vändpunkt var incidenten på Himmelska fridens torg, som kritiserades, och etniska frågor började användas.
Sedan genomförde KKP antijapansk utbildning, och Jiang Zemins administration skapade ett antijapanskt ramverk och ett internationellt nätverk.
Det är viktigt att inse att denna fråga återspeglar situationen på den kinesiska sidan, som skiljer sig från vad som hände i Nanking.
Det kommer att vara väsentligt att förstå och analysera den övergripande bilden av fienden och hur vi kan ha en sådan gemensam förståelse i vårt läger.

Mata utrikesministeriets förklaring.
Nishioka
Jag förstår vad herr Ezaki säger, men i analogi med min erfarenhet under tröstkvinnofrågan är jag säker på att det finns knep i dokumenten som lagts ut av utrikesministeriet och att det finns problem med beskrivningarna på deras hemsida .
Inte ens texten i Kono-deklarationen erkänner att tjänstemän på den koreanska halvön tvångsförlämnat kvinnor.
Men först och främst breddades definitionen av "tvingad".
Ordet "tvingad" används för att tas mot ens vilja, snarare än "tvingad" i betydelsen att regeringstjänstemän rycker tröstkvinnor som kidnappare.
Även i fallet att bli såld av sina föräldrar, om personen inte ville bli såld, sa de att det var "tvingat".
Dessutom, om du fortsätter att läsa diskursen, kommer du att hitta meningen, "Det blev också tydligt att regeringstjänstemän och andra var direkt medskyldiga."
Han säger att detta inte är en berättelse om den koreanska halvön utan en incident i Indonesien.
Han tar upp detta på grund av Semarang-incidenten i Indonesien, där det fanns ett exempel på att holländska tröstkvinnor transporterades till en komfortstation.
Paragrafen om den koreanska halvön säger inte att tjänstemän eller andra var direkt inblandade. Ändå, i ett senare avsnitt, erkänner han att det fanns fall där tjänstemän var inblandade, utan att specificera det indonesiska fallet och med det i åtanke.
En vag läsning av paragrafen kan tyckas tyda på att det är ett erkännande av tvångsöverlämnande i Korea, men en närmare granskning tyder på att så inte är fallet.
Så den kan läsas på två sätt.
Ezaki.
Det är verkligen sant.
Jag är säker på att utrikesministeriet säger till Peking, "Vårt land erkänner Nanking-incidenten.
Det är samma sammansättning som Kono Statement, och de använder det på olika sätt.
Det skulle vara trevligt om MOFA förklarade för Peking att "det enda som vårt land erkänner är att det förekom dödande och plundring av icke-stridande i Nanking efter att de japanska trupperna gick in i staden, av vem vet vem", men jag är säker på att det är inte vad de säger.
Istället tror jag att de förklarar bilden av massakern som om den var ett erkännande från den japanska regeringen av vad Peking kallar en massaker.
Därför måste vi noggrant undersöka poängen att utrikesministeriet använder ordet "folkmord" både inom Japan och mot Kina på ett sådant sätt.
Nishioka
Det är just frågan om historiskt erkännande.
Det är inte en historisk fråga utan en fråga om historiskt erkännande.
ARA
Jag kände inte igen den historiska frågan och den historiska medvetenheten var för sig.
Jag tror dock att det är viktigt.
Ezaki.
Att herr ARA fick beskedet från UD att de inte har några bevis för de uttalanden de skriver på sin hemsida kommer att vara till stor hjälp från och med nu.
Att klargöra historiska fakta är dock inte detsamma som att diskutera hur man vinner i diplomati och internationell politik, där frågan om historiskt erkännande ligger.
Nishioka.
Under den första Abe-administrationen, när kritiken mot Kono-deklarationen ökade, höll jag inte med åsikten att Kono-deklarationen skulle kasseras.
Om Kono-utlåtandet medgav tvångsöverlämnandet, men det sa att det inte fanns något tvångsöverlämnande, och därför skulle det kasseras, skulle det faktum att det accepterades kvarstå.
Den andra Abe-administrationen genomförde en regeringsgranskning av processen för Kono Statement eftersom uttalandet var svårt att förstå.
Regeringen hittade inga bevis på tvångsöverlämnande. Ändå på begäran av Sydkoreaen regering klargjorde den att regeringen erkände tvångsöverlämnandet, vilket innebär att det var emot offrens vilja.
Även om inget nytt uttalande utfärdades, skrev det faktiskt över Kono-uttalandet.
Nanking-frågan kommer att bli ett allvarligt problem som inte kan undvikas eftersom säkerhetsfrågan mellan Japan och Kina växer i framtiden.
Kina kommer att använda sitt inflytande för att skapa en opinion till dess fördel.
Det är en kamp om uppfattningar.
Historisk medvetenhet är kognitiv krigföring, och som Mr. ARA sa, Nanking Incidenten har använts för mental handling.
Det beror på att den har mer inflytande än ett kanonskott.
Eftersom den antijapanska utbildningen från Jiang Zemin-eran har genomsyrat landet, har jag hört att när kineser idag dricker alkohol, blir de upphetsade och säger: "Det var Nanking-incidenten, så låt oss göra Tokyo-incidenten igen."
Jag har också hört att det finns en möjlighet att de tänker, "Vi kan bara använda atombomben mot Japan eftersom de begick massakern i Nanjing."
Vad skulle hända om verkligheten av Taiwan-incidenten skulle inträffa och det finns spänningar mellan soldater som tror att de kommer att "slå tillbaka" och Self-Defense Forces personal som har en känsla av försoning och säger: "Vi gjorde hemska saker tillbaka sedan."
Det är obestridligt att det finns en efterblivenhet i kognitiv krigföring.
Så sent som den 23 mars 2021 uttryckte den japanska regeringen stor oro över kränkningar av mänskliga rättigheter i den autonoma regionen Xinjiang Uyghur.
Chefen för det kinesiska utrikesministeriets pressbyrå svarade omedelbart, "Japan fördunklar sina ord med det ovanliga brottet i frågan om tröstkvinnor. Han sa: "Hur kan de säga att de respekterar mänskliga rättigheter?" "Mer än 35 miljoner kineser dödades eller skadades i Japans anfallskrig, och mer än 300 000 dödades i Nanjing-massakern", sade han.
De säger att Japan inte har rätt att uttala sig i frågor om mänskliga rättigheter.
I juli samma år körde Sony (Sonys lokala dotterbolag) en annons som tillkännagav lanseringen av en ny produkt innan årsdagen av Marco Polo Bridge Incidenten. Den kinesiska regeringen bötfällde företaget i oktober för att "undergräva nationell värdighet och heder.
De skyllde det på frågan om historiskt erkännande, och Sony betalade böterna.
Esaki.
Det är typiskt för frågan om historiskt erkännande.
Den tidigare nämnda "Retrial 'The Nanjing Massacre'" drog slutsatsen att "inga bevis har hittats för närvarande för att bevisa den så kallade Nanjing-massakern, det systematiska och planerade massmordet på upp till 300 000 människor.
När den här boken publicerades rasade de som nämnts ovan "The Rape of Nanking" i USA, och en serie stämningar om ersättning efter kriget väcktes mot japanska företag av en grupp tidigare krigsfångar från den amerikanska militären.
Ersättningsrättegången efter kriget uppmuntrades av den nya vänstern i amerikanska och kinesiska medborgargrupper, och på sätt och vis var det ett försök att dela upp USA och Japan.
För att förhindra den amerikanska sidan från att engagera sig i en sådan splittrad taktik skrev vi en bok på engelska, där vi presenterade våra argument en efter en som svar på Iris Changs och andras åsikter.
Nishioka
I förslaget som nämnts ovan av National Institute for Basic Studies, var pelaren för historisk PR "Avvisa Kina också. Den centrala posten för historisk publicitet bör inkludera att Japan före kriget inte begick folkmord eller brott mot mänskligheten.
Det betyder att den centrala pelaren i historisk publicitet borde vara att Japan inte begick folkmord eller brott mot mänskligheten före andra världskriget.
Nästa steg tror jag är att den japanska regeringen vid lämplig tidpunkt bekräftar att den inte erkänner att något folkmord ägde rum i Nanking.
Det aktuella uttalandet på utrikesministeriets webbplats bör ses ur perspektivet att maximera Japans nationella intresse.
General Matsui Ishine, befälhavare för styrkorna i det centrala Kinas område, sa också.
Han sa: "Det verkar som om några av de unga generalerna i sin upphetsning begick avskyvärda övergrepp, vilket jag verkligen beklagar."
Men något mer än så godkänner vi inte.
Sådant avvikande beteende var typiskt i alla arméer.
Om någon säger: "Den japanska regeringen erkänner att de dödat och plundrat icke-stridande", bör du kunna svara: "Nej, det är ett avvikande beteende.
Ala.
Efter att ha lyssnat på er båda insåg jag att vi måste ändra vårt sätt igen.
Det finns fortfarande saker som måste göras.
Ezaki.
Jag försvarar inte UD.
Men det räcker inte för att få UD att se dåligt ut när det gäller att vinna den yttre historiestriden.
Nishioka.
Det är sant.
ARA
När jag avslutade provet av boken, "The Definitive Version: The Nanjing Incident Never Happened. fullbordades, presenterade jag den för en mediabekant till mig. Han sa: "Det är svårt att introducera den här boken om du är så bestämd om utrikesdepartementet.
En annan titel hade varit bättre.
Ezaki.

Så först och främst kommer nyckeln att vara hur man driver bevisen för Pekings påståenden om systematiska och planerade massmord och bevisen på 300 000 till den punkt där det fortfarande inte finns några bevis för sådana påståenden och där resultaten av vårt lands forskning har lyfts. tvivel om sådana påståenden.
Ala.
Jag har sagt att det inte fanns någon Nanking-incident, och jag var fast besluten att krossa utrikesministeriet, men nu säger du att det inte var någon massaker eller folkmord och att vi måste göra det till vårt tema nu.
Ezaki.
Vi har inte hittat några bevis som styrker folkmord eller massaker.
Det är inte så att det inte fanns några.
Ara
Jag förstår.
Inga bevis har hittats som styrker det.
Nishioka.
Eller så har det inte bevisats akademiskt.
Ezaki
Vi vill vinna den internationella historiska striden eftersom ARA och hans kollegor har producerat många forskningsresultat.
Och för att vinna behöver vi en strategi.
ARA
Du menar att strategin är viktig.
Ezaki.
Ja det är det.
Du kan inte vinna bara genom att ha rätt.
Nishioka.
Det är vad du definierar.
Nankingmassakern är folkmord, i dagens termer, ett brott mot mänskligheten som inte hördes av Tokyotribunalen.
Det är nödvändigt att ta historien till den punkt att efterkrigsrättegången erkändes av nazisterna men inte av de allierade som dömde Japan och att vi inte talar om att förneka Tokyorättegångarna.
Vi måste skapa allierade för det syftet.
Ala.
Jag kommer vidare att överväga de taktiska och strategiska aspekterna.
Ezaki.
Tack vare ARA och andra har vi äntligen nått denna punkt.
Det är dags för en vändoffensiv.

 


中國出於政策需要開始使用歷史問題,直到今天仍在使用它。

2023年04月06日 15時42分34秒 | 全般

以下是荒健一、西岡努和江崎道夫在月刊《聲音論據》4 月 1 號刊登的題為“南京事變:進攻的全面逆轉”的專題文章。
它不僅是日本人的必讀之物,也是全世界人民的必讀之物。
正如所描述的,Kenichi Ara是我永遠愛的母校的學長。
標題以外的文本中的重點是我的。

阿拉
我一直試圖調查“南京事變”的真相,據說發生在甲午戰爭時期的1937年南京保衛戰期間。
戰後,曾一度有人稱其為“南京大屠殺”,似乎是在陷害日本,但我將最近的研究整理成書,《從未發生的南京事變:醒醒吧,外交部!》(Tenden -sha),這再次澄清了該事件是虛構的。
對南京事變的研究仍在進行中,並發表了各種成果,其中包括記者池田裕的成果。
以南京事變時在南京建立“安全區”的“傳教士”為研究對象,研究表明,這些“傳教士”並不中立,深究“傳教士”的“險惡用心”,甚至 明確了南京事變為什麼會產生的確定性。
這加深了人們對南京事變確實是人為製造的懷疑。
西岡
我尊重您的工作,Ara 先生,並期待您繼續支持。
江崎
也是我。
荒先生和亞洲大學名譽教授、歷史學家東中野修道一直在穩步收集有關南京事變的事實並澄清事實。
這對日本的研究至關重要。
我敬佩他多年來一直在繼續這項研究,並且積累了相當多的歷史研究。
這也是一個真正傑出的成就。
翼。
但另一方面,要傳播對南京事變的正確認識是不可能的。
或者更確切地說,我對為什麼沒有傳播正確的理解感到沮喪。
首先,日本政府對是否存在南京事變一貫持否定態度。
不過,外務省網站稱,“日本政府認為,日軍進入南京後(1937年)發生了對非戰鬥人員的殺戮和搶劫事件,這一點不可否認。但具體事件有多種說法。” 受害者人數,政府認為很難確定正確的數字。
政府憑什麼作出這樣的表態?
我多次問過外交部,問了多少次他們都不回答。
各種調查的結果表明,最初否認南京事變存在的日本政府的政策在 1994 年旗努總統的領導下發生了變化。
月刊《聲辯》二月刊的一篇題為《南京事變,斷言無憑無據》的文章也揭露了這一點。
一段時間以來,我也有過類似的感受。
由剛才提到的東中野教授創立的日本南京研究會一直到 2008 年才對南京事變進行了徹底的研究。
我參與了這項研究,通過仔細查閱原始資料,我澄清了南京事變是中國國民黨的“戰時宣傳”。
那時,我確信南京事變已經徹底澄清了。
但是,2006年開始的日中共同歷史研究根本就沒有使用這些成果。
東京大學名譽教授北岡真一擔任日方主席。 儘管如此,他從一開始就奉行“南京事變確實存在”的方針。
2014年,中國向聯合國教科文組織(UNESCO)申請將“南京大屠殺”相關資料列入世界記憶遺產名錄,並獲得批准。
當時外交部基本處於承認南京事變的立場,所以我的印像是申請被接受了,阻力很小。
我當時向外交部提出了抗議,但這是“棺材釘”。
南京事變已經完全解決了,但這一點並沒有反映在世界上。
幸運的是,我得到了參議院議員和田正宗先生的合作,幫助我找到了支持我說法的材料。
對於和田先生的問題,外務省似乎只有一個觀點,“我們沒有文件”,但我們並沒有那麼擔心我們在這裡的努力。
未來如何鼓動大眾,推動運動?

是嗎? 外交部怎麼改?

與史實闡釋不同的競技場
西岡。
糾正ARA先生剛才提到的外交部網站無疑是必不可少的。
但是,通過說“正確的歷史事實是這樣的!承認吧!” 以一種逼迫對方向真相低頭的方式,
外交部是否會承認此前的解釋有誤?
相反,我擔心已經出來的有價值的研究成果不會被利用,我們將無法繼續前進。
重要的是如何在國會議員和其他有關各方之間建立共識。
為此,我們必須非常清楚地認識南京事變。
這是重要的第一步。
阿拉
你到底要做什麼?
西岡
例如,2021 年 11 月 29 日,由櫻井芳子女士擔任主席的國家基本國務研究所發布了題為“加強有關歷史意識的國際公共關係系統”的政策建議。
它刊登在月刊《正論》2022 年 1 月號上,題為“通過加強國際公共關係反擊中國”。
提案有四點。
首先是“繼續並加強在總理府副總理助理辦公室開展的‘進入事實的系統歷史意識的國際宣傳’”。
二是“進一步加強和發展歷史公關公私合作”。
三是“還要反駁中國,把‘日本戰前沒有犯下種族滅絕罪和反人類罪’作為我們歷史宣傳的支柱”。
最後,“對韓國工人和慰安婦提出的賠償要求毫不妥協,聲稱他們違反了國際法,並加強了追根究底的國際公關。
即使在安倍晉三政府時期,也沒有做出讓中國捲入歷史認知之戰的政策決定。
所以外交部網站上關於“有殺劫非戰鬥人員的行為,不能否認”的說法沒有得到糾正,更沒有澄清說法的依據。
我們怎樣才能改變這種情況?
我認為值得思考的是日本政策研究中心主席伊東哲男先生在去年 12 月召開的題為“前首相安倍晉三與歷史意識問題”的特別會議上的講話。 歷史意識問題研究小組。
刊登在月刊《Sound Arguments》3月號的《安倍晉三和他的朋友們繼續為歷史而戰》中也介紹了安倍先生如何解決慰安婦問題的故事。
安倍先生在1997年開始意識到這個問題,當時所有的初中歷史教科書都包含了“軍妓被強行遷移”的描述。
不過,他並沒有採取召集教育部和外交部官員吊死他們的方式。
相反,他組織了大約 80 名成為他朋友的國會議員,幾乎每週都舉行由國會議員主持的學習會。 有一次,他請來了強迫引渡組。 還有一次,他邀請了“河野談話”的一方——官房長官河野洋平聽取了石原官房副長官的講話。
通過反复質詢和討論,與會的立法者建立了一個不可動搖的共識,那就是慰安婦沒有被強行搬走。
他們就是這樣進行的,一個接一個。
2019年,在第二屆安倍政府接近尾聲時,外務省在其網站上明確表示,“除了‘強行搬家’、‘性奴’等說法外,還有不能 據說是根據史實寫的,比如把慰安婦的數量說成‘20萬’或者‘幾十萬’。”
花了22年。
我相信荒先生和東中野教授的努力是非凡的。 儘管如此,即使問題的學術方面得到解決,作為政治運動的歷史意識還是不同的。
當然,歷史問題和歷史承認問題之間有著密切的關係。 儘管如此,各種勢力還是利用歷史問題來實現自己的政治目的。
這是一個歷史認識問題,我們也必須深化分析,採取對策。
我相信是這樣。
正如 ARA 先生所寫,南京事變問題尤其需要翻越東京審判形式的山峰。
然而,毛主義政權並沒有利用南京。
相反,他們告訴人們不要這樣做。
也就是說,根據中方的情況,可能會也可能不會

不能取出來。
鄧小平時代,鄧小平說,“用”出教科書,成立了“南京大屠殺紀念館”。
中共通過改革開放得到了日本的經濟支持,但中共要其統治的合法性建立在它與日本作戰的事實之上。
因此,不得不說日本是罪魁禍首。
旅美中國學者王政寫了一本名為《它如何創造中國的歷史理解》(東洋經濟新報社)的書。
他詳細說明,中國出於政策需要開始使用歷史問題,並且今天仍在使用它。
教科書問題是1982年鄧小平提出來的,也藉用了首相參拜靖國神社。
一個重要的轉折點是天安門事件,受到批判,民族問題開始被利用。
然後中共進行了反日教育,江澤民政府建立了抗日框架和國際網絡。
必須認識到,這個問題反映的是中國方面的情況,與南京發生的情況不同。
掌握和分析敵人的全貌,如何在我們的陣營中形成這樣的共識,是很重要的。

配合外交部的解釋。
西岡
我明白江崎先生的意思,但以我在慰安婦問題上的經歷類比,我敢肯定外務省的文件中有貓膩,外務省網站上的描述也有問題 .
甚至河野談話的文本也不承認朝鮮半島官員強迫引渡婦女。
但首先,“被迫”的定義被擴大了。
“強迫”一詞被用來理解為違心,而不是政府官員像綁匪一樣搶奪慰安婦的“強迫”。
就算是被父母賣了,如果不想被賣,就說是“被逼的”。
另外,如果你繼續閱讀這篇文章,你會發現“It also become clear that government officials and others were directly complicit”這句話。
他說這不是關於朝鮮半島的故事,而是發生在印度尼西亞的事件。
他提到這個是因為印度尼西亞的三寶壟事件,那裡有荷蘭慰安婦被送到慰安所的例子。
關於朝鮮半島的段落並沒有說官員或其他人直接參與其中。 儘管如此,在後面的部分中,他承認有些案件涉及官員,但沒有具體說明印度尼西亞的案件,並考慮到了這一點。
模糊地閱讀該段似乎表明它承認在韓國被強迫引渡,但仔細研究表明情況並非如此。
所以可以用兩種方式來閱讀。
江崎。
這當然是真的。
我敢肯定,外交部正在對北京說,“我國承認南京事件。
它與河野聲明的構成相同,但使用方式不同。
如果外交部向北京解釋“我們國家唯一承認的是日軍進城後,誰知道是誰在南京殺戮和搶劫非戰鬥人員,那就太好了,”但我敢肯定 他們不是這麼說的。
相反,我認為他們在解釋大屠殺的形象,就好像日本政府承認了北京所說的大屠殺一樣。
因此,外務省在日本國內和中國都使用“種族滅絕”這個詞,我們需要徹查這一點。
西岡
這正是歷史承認的問題。
這不是歷史問題,而是歷史認識問題。
阿拉
我沒有分別承認歷史問題和歷史意識問題。
不過我認為這很重要。
江崎。
事實上,ARA 先生從外交部那裡得知他們沒有證據證明他們在其網站上所寫的聲明,這一事實從現在起將是一個很大的幫助。
但是,釐清歷史事實並不等同於討論如何在外交和國際政治中取勝,這才是歷史承認的問題所在。
西岡。
第一屆安倍政府時期,對河野談話的批評越來越多,我不同意廢除河野談話的意見。
如果河野談話承認強制引渡,但說不存在強制引渡,因此應該放棄,接受的事實仍然存在。
第二屆安倍政府對河野談話的過程進行了政府審查,因為該談話難以理解。
政府沒有發現任何強迫引渡的證據。 仍然,應韓國的要求一個政府,它澄清說政府承認強迫引渡,這意味著這違背了受害者的意願。
雖然沒有發表新的聲明,但它實際上覆蓋了河野聲明。
隨著未來日中安全問題的發展,南京問題將成為無法迴避的嚴峻問題。
中國將利用其影響力創造有利於自己的輿論。
這是一場觀念之戰。
歷史意識是認知戰,正如ARA先生所說,南京事變已被用於心理行動。
那是因為它的影響力比大砲射擊更大。
因為江澤民時代的反日教育已經滲透到全國,我聽說現在的中國人一喝酒就激動地說:“南京事變了,再來東京事變吧。”
我還聽說他們有可能認為,“我們只能對日本使用原子彈,因為他們犯下了南京大屠殺”。
如果台灣事件的現實成為現實,認為自己會“反擊”的士兵和有贖罪感的自衛隊人員之間出現緊張關係,會發生什麼? 然後。”
不可否認,認知戰存在落後。
就在 2021 年 3 月 23 日,日本政府還對新疆維吾爾自治區的侵犯人權行為表示嚴重關切。
中國外交部新聞局負責人立即回應說,“日本在慰安婦問題上用非同尋常的罪名掩蓋了自己的話。他說,”他們怎麼能說他們尊重人權?“”超過3500萬中國人被殺 或在日本侵略戰爭中受傷,在南京大屠殺中死亡超過30萬人,”他說。
他們說日本在人權問題上沒有發言權。
同年7月,索尼(索尼在當地的子公司)在盧溝橋事變週年紀念日前投放一則廣告,宣布發布新產品。 中國政府在 10 月份以“破壞國家尊嚴和禮節”為由對該公司處以罰款。
他們將其歸咎於歷史認可的問題,索尼支付了罰款。
江崎。
這是典型的歷史承認問題。
前述“再審‘南京大屠殺’”的結論是,“目前尚未找到證據證明所謂南京大屠殺是有系統、有計劃地屠殺多達30萬人。
本書出版時,正值上述“南京大屠殺”在美國肆虐,一批前美軍戰俘對日本企業提起一系列戰後賠償訴訟。
戰後賠款審判是由美國新左派和中國民間團體挑起的,從某種意義上說,是企圖分裂美日。
為防止美方採取這種分裂策略,我們用英文寫了一本書,針對張愛玲等人的觀點一一闡述我們的論點。
西岡
在上述國立基礎研究所的提案中,歷史公關的支柱是“也反駁中國”。歷史公關的中心帖應該包括戰前日本沒有犯下種族滅絕或反人類罪。
這意味著歷史宣傳的中心支柱應該是日本在二戰前沒有犯下種族滅絕或反人類罪。
我認為,下一步是日本政府在適當的時候確認它不承認在南京發生了任何種族滅絕。
目前外務省網站上的表態,應該從日本國家利益最大化的角度來看待。
華中地區司令官松井石根將軍也表示。
曰:“似有少將一時興,行凶事,甚為憾。”
但除此之外,我們不贊成任何事情。
這種越軌行為在所有軍隊中都很典型。
如果有人說,“日本政府承認殺戮和掠奪非戰鬥人員”,你應該可以回答,“不,那是越軌行為。
翼。
聽了你們倆的意見後,我意識到我們需要再次改變我們的方式。
還有一些事情需要做。
江崎。
我不是在為外交部辯護。
但要打贏外部歷史戰,還不足以讓外交部顏面掃地。
西岡。
那是真實的。
阿拉
當我完成《權威版:從未發生過的南京事件》這本書的樣稿時,我把它交給了我的一位媒體熟人。 外交部。
另一個標題會更好。
江崎。

所以首先,關鍵是如何把北京聲稱有系統、有計劃的大規模殺戮的證據和30萬人的證據推到仍然沒有證據的地步,我們國家的研究結果已經提高了。 對這種說法表示懷疑。
翼。
我一直說沒有南京事變,我決心打垮外交部,現在你說沒有大屠殺和種族滅絕,我們現在必須把它作為主題。
江崎。
我們還沒有找到任何證據來證實種族滅絕或大屠殺。
並不是說沒有。
阿拉
我懂了。
沒有找到證據來證實它。
西岡。
或者它還沒有被學術證明。
江崎
我們要贏得國際歷史戰役,是因為ARA先生和他的同事們做出了很多研究成果。
為了獲勝,我們需要一個戰略。
阿拉
你的意思是戰略是必不可少的。
江崎。
是的。
僅僅靠正確是無法取勝的。
西岡。
這是你定義的。
南京大屠殺是種族滅絕,用今天的話來說,是東京法庭沒有審理過的反人類罪。
有必要把這個故事講到這樣的地步,即戰後審判得到了納粹的承認,但審判日本的盟軍卻不承認,我們並不是在談論否認東京審判。
為此,我們需要結盟。
翼。
我將進一步考慮戰術和戰略方面。
江崎。
感謝 ARA 和其他人,我們終於走到了這一步。
是時候進行逆轉攻勢了。

 


中国出于政策需要开始使用历史问题,直到今天仍在使用它。

2023年04月06日 15時40分24秒 | 全般

以下是荒健一、西冈努和江崎道夫在月刊《声音论据》4 月 1 号刊登的题为“南京事变:进攻的全面逆转”的专题文章。
它不仅是日本人的必读之物,也是全世界人民的必读之物。
正如所描述的,Kenichi Ara是我永远爱的母校的学长。
标题以外的文本中的重点是我的。

阿拉
我一直试图调查“南京事变”的真相,据说发生在甲午战争时期的1937年南京保卫战期间。
战后,曾一度有人称其为“南京大屠杀”,似乎是在陷害日本,但我将最近的研究整理成书,《从未发生的南京事变:醒醒吧,外交部!》(Tenden -sha),这再次澄清了该事件是虚构的。
对南京事变的研究仍在进行中,并发表了各种成果,其中包括记者池田裕的成果。
以南京事变时在南京建立“安全区”的“传教士”为研究对象,研究表明,这些“传教士”并不中立,深究“传教士”的“险恶用心”,甚至 明确了南京事变为什么会产生的确定性。
这加深了人们对南京事变确实是人为制造的怀疑。
西冈
我尊重您的工作,Ara 先生,并期待您继续支持。
江崎
也是我。
荒先生和亚洲大学名誉教授、历史学家东中野修道一直在稳步收集有关南京事变的事实并澄清事实。
这对日本的研究至关重要。
我敬佩他多年来一直在继续这项研究,并且积累了相当多的历史研究。
这也是一个真正杰出的成就。
翼。
但另一方面,要传播对南京事变的正确认识是不可能的。
或者更确切地说,我对为什么没有传播正确的理解感到沮丧。
首先,日本政府对是否存在南京事变一贯持否定态度。
不过,外务省网站称,“日本政府认为,日军进入南京后(1937年)发生了对非战斗人员的杀戮和抢劫事件,这一点不可否认。但具体事件有多种说法。” 受害者人数,政府认为很难确定正确的数字。
政府凭什么作出这样的表态?
我多次问过外交部,问了多少次他们都不回答。
各种调查的结果表明,最初否认南京事变存在的日本政府的政策在 1994 年旗努总统的领导下发生了变化。
月刊《声辩》二月刊的一篇题为《南京事变,断言无凭无据》的文章也揭露了这一点。
一段时间以来,我也有过类似的感受。
由刚才提到的东中野教授创立的日本南京研究会一直到 2008 年才对南京事变进行了彻底的研究。
我参与了这项研究,通过仔细查阅原始资料,我澄清了南京事变是中国国民党的“战时宣传”。
那时,我确信南京事变已经彻底澄清了。
但是,2006年开始的日中共同历史研究根本就没有使用这些成果。
东京大学名誉教授北冈真一担任日方主席。 尽管如此,他从一开始就奉行“南京事变确实存在”的方针。
2014年,中国向联合国教科文组织(UNESCO)申请将“南京大屠杀”相关资料列入世界记忆遗产名录,并获得批准。
当时外交部基本处于承认南京事变的立场,所以我的印象是申请被接受了,阻力很小。
我当时向外交部提出了抗议,但这是“棺材钉”。
南京事变已经完全解决了,但这一点并没有反映在世界上。
幸运的是,我得到了参议院议员和田正宗先生的合作,帮助我找到了支持我说法的材料。
对于和田先生的问题,外务省似乎只有一个观点,“我们没有文件”,但我们并没有那么担心我们在这里的努力。
未来如何鼓动大众,推动运动?

是吗? 外交部怎么改?

与史实阐释不同的竞技场
西冈。
纠正ARA先生刚才提到的外交部网站无疑是必不可少的。
但是,通过说“正确的历史事实是这样的!承认吧!” 以一种逼迫对方向真相低头的方式,
外交部是否会承认此前的解释有误?
相反,我担心已经出来的有价值的研究成果不会被利用,我们将无法继续前进。
重要的是如何在国会议员和其他有关各方之间建立共识。
为此,我们必须非常清楚地认识南京事变。
这是重要的第一步。
阿拉
你到底要做什么?
西冈
例如,2021 年 11 月 29 日,由樱井芳子女士担任主席的国家基本国务研究所发布了题为“加强有关历史意识的国际公共关系系统”的政策建议。
它刊登在月刊《正论》2022 年 1 月号上,题为“通过加强国际公共关系反击中国”。
提案有四点。
首先是“继续并加强在总理府副总理助理办公室开展的‘进入事实的系统历史意识的国际宣传’”。
二是“进一步加强和发展历史公关公私合作”。
三是“还要反驳中国,把‘日本战前没有犯下种族灭绝罪和反人类罪’作为我们历史宣传的支柱”。
最后,“对韩国工人和慰安妇提出的赔偿要求毫不妥协,声称他们违反了国际法,并加强了追根究底的国际公关。
即使在安倍晋三政府时期,也没有做出让中国卷入历史认知之战的政策决定。
所以外交部网站上关于“有杀劫非战斗人员的行为,不能否认”的说法没有得到纠正,更没有澄清说法的依据。
我们怎样才能改变这种情况?
我认为值得思考的是日本政策研究中心主席伊东哲男先生在去年 12 月召开的题为“前首相安倍晋三与历史意识问题”的特别会议上的讲话。 历史意识问题研究小组。
刊登在月刊《Sound Arguments》3月号的《安倍晋三和他的朋友们继续为历史而战》中也介绍了安倍先生如何解决慰安妇问题的故事。
安倍先生在1997年开始意识到这个问题,当时所有的初中历史教科书都包含了“军妓被强行迁移”的描述。
不过,他并没有采取召集教育部和外交部官员吊死他们的方式。
相反,他组织了大约 80 名成为他朋友的国会议员,几乎每周都举行由国会议员主持的学习会。 有一次,他请来了强迫引渡组。 还有一次,他邀请了“河野谈话”的一方——官房长官河野洋平听取了石原官房副长官的讲话。
通过反复质询和讨论,与会的立法者建立了一个不可动摇的共识,那就是慰安妇没有被强行搬走。
他们就是这样进行的,一个接一个。
2019年,在第二届安倍政府接近尾声时,外务省在其网站上明确表示,“除了‘强行搬家’、‘性奴’等说法外,还有不能 据说是根据史实写的,比如把慰安妇的数量说成‘20万’或者‘几十万’。”
花了22年。
我相信荒先生和东中野教授的努力是非凡的。 尽管如此,即使问题的学术方面得到解决,作为政治运动的历史意识还是不同的。
当然,历史问题和历史承认问题之间有着密切的关系。 尽管如此,各种势力还是利用历史问题来实现自己的政治目的。
这是一个历史认识问题,我们也必须深化分析,采取对策。
我相信是这样。
正如 ARA 先生所写,南京事变问题尤其需要翻越东京审判形式的山峰。
然而,毛主义政权并没有利用南京。
相反,他们告诉人们不要这样做。
也就是说,根据中方的情况,可能会也可能不会

不能取出来。
邓小平时代,邓小平说,“用”出教科书,成立了“南京大屠杀纪念馆”。
中共通过改革开放得到了日本的经济支持,但中共要其统治的合法性建立在它与日本作战的事实之上。
因此,不得不说日本是罪魁祸首。
旅美中国学者王政写了一本名为《它如何创造中国的历史理解》(东洋经济新报社)的书。
他详细说明,中国出于政策需要开始使用历史问题,并且今天仍在使用它。
教科书问题是1982年邓小平提出来的,也借用了首相参拜靖国神社。
一个重要的转折点是天安门事件,受到批判,民族问题开始被利用。
然后中共进行了反日教育,江泽民政府建立了抗日框架和国际网络。
必须认识到,这个问题反映的是中国方面的情况,与南京发生的情况不同。
掌握和分析敌人的全貌,如何在我们的阵营中形成这样的共识,是很重要的。

配合外交部的解释。
西冈
我明白江崎先生的意思,但以我在慰安妇问题上的经历类比,我敢肯定外务省的文件中有猫腻,外务省网站上的描述也有问题 .
甚至河野谈话的文本也不承认朝鲜半岛官员强迫引渡妇女。
但首先,“被迫”的定义被扩大了。
“强迫”一词被用来理解为违心,而不是政府官员像绑匪一样抢夺慰安妇的“强迫”。
就算是被父母卖了,如果不想被卖,就说是“被逼的”。
另外,如果你继续阅读这篇文章,你会发现“It also become clear that government officials and others were directly complicit”这句话。
他说这不是关于朝鲜半岛的故事,而是发生在印度尼西亚的事件。
他提到这个是因为印度尼西亚的三宝垄事件,那里有荷兰慰安妇被送到慰安所的例子。
关于朝鲜半岛的段落并没有说官员或其他人直接参与其中。 尽管如此,在后面的部分中,他承认有些案件涉及官员,但没有具体说明印度尼西亚的案件,并考虑到了这一点。
模糊地阅读该段似乎表明它承认在韩国被强迫引渡,但仔细研究表明情况并非如此。
所以可以用两种方式来阅读。
江崎。
这当然是真的。
我敢肯定,外交部正在对北京说,“我国承认南京事件。
它与河野声明的构成相同,但使用方式不同。
如果外交部向北京解释“我们国家唯一承认的是日军进城后,谁知道是谁在南京杀戮和抢劫非战斗人员,那就太好了,”但我敢肯定 他们不是这么说的。
相反,我认为他们在解释大屠杀的形象,就好像日本政府承认了北京所说的大屠杀一样。
因此,外务省在日本国内和中国都使用“种族灭绝”这个词,我们需要彻查这一点。
西冈
这正是历史承认的问题。
这不是历史问题,而是历史认识问题。
阿拉
我没有分别承认历史问题和历史意识问题。
不过我认为这很重要。
江崎。
事实上,ARA 先生从外交部那里得知他们没有证据证明他们在其网站上所写的声明,这一事实从现在起将是一个很大的帮助。
但是,厘清历史事实并不等同于讨论如何在外交和国际政治中取胜,这才是历史承认的问题所在。
西冈。
第一届安倍政府时期,对河野谈话的批评越来越多,我不同意废除河野谈话的意见。
如果河野谈话承认强制引渡,但说不存在强制引渡,因此应该放弃,接受的事实仍然存在。
第二届安倍政府对河野谈话的过程进行了政府审查,因为该谈话难以理解。
政府没有发现任何强迫引渡的证据。 仍然,应韩国的要求一个政府,它澄清说政府承认强迫引渡,这意味着这违背了受害者的意愿。
虽然没有发表新的声明,但它实际上覆盖了河野声明。
随着未来日中安全问题的发展,南京问题将成为无法回避的严峻问题。
中国将利用其影响力创造有利于自己的舆论。
这是一场观念之战。
历史意识是认知战,正如ARA先生所说,南京事变已被用于心理行动。
那是因为它的影响力比大炮射击更大。
因为江泽民时代的反日教育已经渗透到全国,我听说现在的中国人一喝酒就激动地说:“南京事变了,再来东京事变吧。”
我还听说他们有可能认为,“我们只能对日本使用原子弹,因为他们犯下了南京大屠杀”。
如果台湾事件的现实成为现实,认为自己会“反击”的士兵和有赎罪感的自卫队人员之间出现紧张关系,会发生什么? 然后。”
不可否认,认知战存在落后。
就在 2021 年 3 月 23 日,日本政府还对新疆维吾尔自治区的侵犯人权行为表示严重关切。
中国外交部新闻局负责人立即回应说,“日本在慰安妇问题上用非同寻常的罪名掩盖了自己的话。他说,”他们怎么能说他们尊重人权?“”超过3500万中国人被杀 或在日本侵略战争中受伤,在南京大屠杀中死亡超过30万人,”他说。
他们说日本在人权问题上没有发言权。
同年7月,索尼(索尼在当地的子公司)在卢沟桥事变周年纪念日前投放一则广告,宣布发布新产品。 中国政府在 10 月份以“破坏国家尊严和礼节”为由对该公司处以罚款。
他们将其归咎于历史认可的问题,索尼支付了罚款。
江崎。
这是典型的历史承认问题。
前述“再审‘南京大屠杀’”的结论是,“目前尚未找到证据证明所谓南京大屠杀是有系统、有计划地屠杀多达30万人。
本书出版时,正值上述“南京大屠杀”在美国肆虐,一批前美军战俘对日本企业提起一系列战后赔偿诉讼。
战后赔款审判是由美国新左派和中国民间团体挑起的,从某种意义上说,是企图分裂美日。
为防止美方采取这种分裂策略,我们用英文写了一本书,针对张爱玲等人的观点一一阐述我们的论点。
西冈
在上述国立基础研究所的提案中,历史公关的支柱是“也反驳中国”。历史公关的中心帖应该包括战前日本没有犯下种族灭绝或反人类罪。
这意味着历史宣传的中心支柱应该是日本在二战前没有犯下种族灭绝或反人类罪。
我认为,下一步是日本政府在适当的时候确认它不承认在南京发生了任何种族灭绝。
目前外务省网站上的表态,应该从日本国家利益最大化的角度来看待。
华中地区司令官松井石根将军也表示。
曰:“似有少将一时兴,行凶事,甚为憾。”
但除此之外,我们不赞成任何事情。
这种越轨行为在所有军队中都很典型。
如果有人说,“日本政府承认杀戮和掠夺非战斗人员”,你应该可以回答,“不,那是越轨行为。
翼。
听了你们俩的意见后,我意识到我们需要再次改变我们的方式。
还有一些事情需要做。
江崎。
我不是在为外交部辩护。
但要打赢外部历史战,还不足以让外交部颜面扫地。
西冈。
那是真实的。
阿拉
当我完成《权威版:从未发生过的南京事件》这本书的样稿时,我把它交给了我的一位媒体熟人。 外交部。
另一个标题会更好。
江崎。

所以首先,关键是如何把北京声称有系统、有计划的大规模杀戮的证据和30万人的证据推到仍然没有证据的地步,我们国家的研究结果已经提高了。 对这种说法表示怀疑。
翼。
我一直说没有南京事变,我决心打垮外交部,现在你说没有大屠杀和种族灭绝,我们现在必须把它作为主题。
江崎。
我们还没有找到任何证据来证实种族灭绝或大屠杀。
并不是说没有。
阿拉
我懂了。
没有找到证据来证实它。
西冈。
或者它还没有被学术证明。
江崎
我们要赢得国际历史战役,是因为ARA先生和他的同事们做出了很多研究成果。
为了获胜,我们需要一个战略。
阿拉
你的意思是战略是必不可少的。
江崎。
是的。
仅仅靠正确是无法取胜的。
西冈。
这是你定义的。
南京大屠杀是种族灭绝,用今天的话来说,是东京法庭没有审理过的反人类罪。
有必要把这个故事讲到这样的地步,即战后审判得到了纳粹的承认,但审判日本的盟军却不承认,我们并不是在谈论否认东京审判。
为此,我们需要结盟。
翼。
我将进一步考虑战术和战略方面。
江崎。
感谢 ARA 和其他人,我们终于走到了这一步。
是时候进行逆转攻势了。

 


중국은 정책적 필요에서 역사문제를 사용하기 시작했고 지금도 사용하고 있다.

2023年04月06日 15時39分43秒 | 全般

다음은 월간지 Sound Arguments 4월 1일호에 아라 켄이치, 니시오카 츠토무, 에자키 미치오가 기고한 "난징 사변: 공격의 전면적 역전"이라는 제목의 특집 기사에서 발췌한 것입니다.
일본인뿐만 아니라 전 세계인이 반드시 읽어야 할 필독서입니다.
아라 켄이치는 제가 평생 사랑할 모교의 선배입니다.
제목 이외의 텍스트의 강조는 내 것입니다.

아라
나는 1937년 청일전쟁 당시 난징 전투에서 일어났다고 하는 '남경사변'의 진상을 규명하기 위해 꾸준히 노력해 왔다.
전후에는 일본을 모함하듯 '남경대학살'이라고 부르기도 했지만 최근 연구를 정리하여 '남경사변은 일어나지 않았다: 외무부여 깨어나라! -샤), 해당 사건은 허구임을 다시 한 번 해명했다.
난징 사변에 대한 연구는 지금도 활발히 진행되고 있으며 저널리스트 이케다 유(Yu Ikeda)의 논문을 포함하여 다양한 결과가 발표되었습니다.
난징사변 당시 난징에 '안전지대'를 구축한 '선교사들'을 중심으로 조사한 결과, 이들 '선교사들'은 중립적이지 않고 '선교사들'의 '악의적 의도'와 심지어 난징사변이 발생한 이유를 확실하게 밝혔습니다.
난징사변이 실제로 만들어졌다는 의혹이 깊어졌다.
니시오카
아라씨의 노고에 경의를 표하며 앞으로도 많은 성원 부탁드립니다.
에자키
나도 마찬가지야.
아라 씨와 역사학자이자 아시아대학 명예교수인 히가시나카노 슈도 명예교수는 꾸준히 난징사변에 대한 사실을 수집하고 해명했다.
일본에 대한 연구는 매우 중요합니다.
나는 그가 수년 동안 이 연구를 계속해 왔으며 상당한 역사적 연구를 축적해 왔다는 점을 존경합니다.
정말 대단한 성과이기도 합니다.
알라.
그러나 한편으로는 남경사변에 대한 올바른 이해를 전파하는 것은 불가능할 것이다.
아니 오히려 왜 올바른 이해가 퍼지지 않는지 답답합니다.
우선 일본 정부는 난징사변의 존재 여부에 대해 일관되게 부정적인 시각을 표명해왔다.
그러나 외무성 홈페이지에는 “일본 정부는 일본군의 난징 입성(1937년) 이후 비전투원에 대한 학살과 약탈이 있었던 것은 부인할 수 없는 일이라고 생각한다. 정부는 정확한 숫자를 파악하기 어렵다고 보고 있다.
정부는 무슨 근거로 그런 발언을 하는 걸까요?
외교부에 수차례 요청했지만 아무리 물어봐도 대답을 하지 않았다.
여러 가지 조사를 통해 처음에 난징사변의 존재를 부인했던 일본 정부의 정책이 1994년 하타 쓰토무(Hata Tsutomu) 대통령 행정부 하에서 바뀌었음이 분명해졌다.
월간지 '건전한 주장' 2월호에도 '증거 없이 주장되고 있는 난징 사변'이라는 제목의 기사가 공개됐다.
나는 한동안 비슷한 감정을 느꼈습니다.
방금 이름을 언급한 히가시나카노 교수가 창설한 일본 난징학회는 2008년까지 난징사변을 철저히 조사했다.
나는 이 연구에 참여했고 1차 문서를 면밀히 검토하여 난징 사변이 중국 국민당의 "전시 선전"임을 분명히 했습니다.
당시 나는 난징사변이 완전히 해명되었다고 확신했다.
그러나 2006년부터 시작된 일중 합동 역사 연구에서는 이러한 결과를 전혀 활용하지 않았다.
도쿄대 명예교수 키타오카 신이치(北岡新一)가 일본 측 의장을 맡았다. 그래도 처음부터 "남경사변은 존재했다"는 방침을 고수했다.
2014년 중국은 유엔교육과학문화기구(UNESCO)에 '난징대학살' 관련 자료를 세계유산으로 등록해 달라고 신청해 승인을 받았다.
당시 외무성은 기본적으로 난징사변을 인정하는 입장이었기 때문에 신청이 거의 저항 없이 받아들여진 느낌이 든다.
당시 외교부에 항의했지만 '관에 박힌 못'이었다.
남경사변은 완전히 해결되었지만 세상에는 전혀 반영되지 않았다.
다행스럽게도 참의원 의원인 와다 마사무네 씨의 협조로 제 주장을 뒷받침할 자료를 찾을 수 있었습니다.
와다 씨의 질문에 대해 외무성은 "우리는 문서가 없다"는 단일 관점을 갖고 있는 것 같지만, 우리는 여기서 우리의 노력에 대해 그렇게 걱정하지 않습니다.
우리는 어떻게 대중을 격려하고 미래의 움직임을 강화할 수 있습니까?

우레? 외교부를 어떻게 바꿀 수 있습니까?

역사적 사실해명과는 다른 운동장
니시오카.
아라씨가 방금 언급한 외교부 홈페이지 수정은 당연히 필요하다.
그러나 "올바른 역사적 사실은 이것이다! 인정하라!" 상대방이 진실에 굴복하도록 강요하는 방식으로,
외교부는 기존 해명이 틀렸다고 인정할까?
오히려 지금까지 나온 값진 연구 결과가 활용되지 못하고 더 이상 앞으로 나아가지 못할까 두렵습니다.
중요한 것은 국회의원들과 관계자들이 어떻게 공감대를 형성하느냐다.
그러기 위해서는 남경사변에 대한 인식이 매우 명확해야 합니다.
첫 번째 중요한 단계입니다.
아라
정확히 무엇을 하시겠습니까?
니시오카
예를 들어, 2021년 11월 29일, 사쿠라이 요시코 씨가 의장을 맡은 국정기초연구소는 "역사 인식에 관한 국제 홍보 시스템 강화"라는 제목의 정책 제안을 발표했습니다.
월간지 '세이론' 2022년 1월호 '국제 홍보 강화로 중국 반박'이라는 제목으로 소개됐다.
제안에는 네 가지 요점이 있습니다.
첫째는 국무총리실 부총리실에서 전개한 '사실에 입각한 체계적인 역사인식의 국제홍보'를 지속·강화하는 것이다.
두 번째는 "역사적 홍보에서 민관 협력을 더욱 강화하고 발전시키는 것"입니다.
세 번째는 "우리도 중국을 반박해야 한다. '일본은 전쟁 이전에 집단학살이나 반인도적 범죄를 저지르지 않았다'는 사실을 역사 홍보의 기둥으로 삼아야 한다."
마지막으로 “국제법을 위반한 조선인 노동자와 위안부의 배상 요구에 양보하지 말고 역사적 사실에 입각한 국제홍보를 강화하라.
아베 신조 정권 하에서도 중국을 역사인식 싸움에 끌어들이겠다는 정책적 결단은 없었다.
그래서 외교부 홈페이지에 "부정할 수 없는 비전투원에 대한 살상과 약탈 행위가 있었다"는 진술이 정정되지 않고 있고, 진술의 근거도 해명되지 않고 있다.
이 상황을 어떻게 바꿀 수 있습니까?
생각해볼 힌트는 지난 12월 아베 신조 총리와 역사인식의 문제'라는 제목의 특별회의에서 이토 데쓰오 일본정책연구센터 소장이 한 발언이라고 생각한다. 역사인식 문제 연구회.
월간 '건전한 논쟁' 3월호 '역사전쟁을 계속한 아베 신조와 그 친구들'에도 소개된 아베 총리의 위안부 문제 해결 이야기다.
아베 총리는 1997년 모든 중학교 역사교과서에 '군창녀 강제이주'라는 표현이 포함되면서 이 문제를 심각하게 인식하게 됐다.
그러나 교육부와 외교부 관계자를 불러 교수형에 처하는 방식은 취하지 않았다.
대신 80여명의 국회의원을 조직해 친구로 삼아 거의 매주 국회의원 주도로 스터디를 진행했다. 한 번은 강제 연주 그룹을 초대했습니다. 또 다른 경우에는 '고노 담화'의 당사자인 고노 요헤이 관방장관을 초청해 이시하라 노부오 관방장관의 이야기를 들었다.
거듭된 질의와 토론을 통해 모인 의원들은 위안부를 위해 강제동원된 적이 없다는 확고한 공감대를 형성했다.
그것이 그들이 하나 하나 진행된 방식입니다.
아베 2기 정권 말기인 2019년, 외교부가 홈페이지에 "'강제 이동', '성노예' 등의 표현 외에도 위안부 수를 '20만명' 또는 '수십만 명'으로 기술하는 등 역사적 사실에 입각한 것이라고 한다.
22년이 걸렸다.
아라 씨와 히가시나카노 교수의 노력은 대단했다고 확신합니다. 그러나 학문적 측면이 해결되더라도 정치운동으로서의 역사인식은 다르다.
물론 역사 문제와 역사 인식 문제 사이에는 긴밀한 관심이 있다. 여전히 다양한 세력들이 역사 문제를 정치적 목적을 실현하기 위해 이용하고 있다.
우리도 분석을 심화하고 대응책을 강구해야 하는 역사인식의 문제다.
나는 그렇게 믿는다.
아라씨가 쓴 것처럼 특히 난징사변 문제는 도쿄재판이라는 형태로 넘어야 할 산이 있다.
그러나 마오주의 정권은 남경을 이용하지 않았다.
오히려 그들은 사람들에게 그렇게 하지 말라고 말했습니다.
즉, 중국 측의 상황에 따라

꺼내면 된다.
덩샤오핑 시대에 덩샤오핑은 교과서 문제를 '이용하라'고 했고, '난징 대학살 기념관'이 세워졌다.
중국 공산당은 개혁개방을 통해 일본으로부터 경제적 지원을 받았지만, 중국 공산당은 일본과 싸웠다는 사실을 근거로 통치의 정당성을 원했다.
따라서 일본이 책임을 져야 한다고 말할 필요가 있었다.
미국에 거주하는 중국인 학자 왕정(Wang Zheng)은 "중국의 역사적 이해를 어떻게 창조했는가"(Toyo Keizai Shinposha)라는 책을 저술했습니다.
그는 중국이 정책적 필요성에서 역사 문제를 사용하기 시작했고 지금도 사용하고 있다고 설명합니다.
교과서 문제는 1982년 덩샤오핑이 제기했고, 총리의 야스쿠니 신사 참배도 이용됐다.
중요한 전환점은 천안문 광장 사건으로 비판을 받았고 민족 문제가 사용되기 시작했습니다.
중국 공산당은 반일 교육을 실시했고 장쩌민 정부는 반일 프레임과 국제 네트워크를 만들었습니다.
이 문제는 난징에서 일어난 것과는 다른 중국 측의 상황을 반영한다는 점을 인식하는 것이 중요하다.
적의 전체적인 모습을 파악하고 분석하고 우리 진영에서 어떻게 그러한 공통된 이해를 유지할 수 있는지가 필수적일 것입니다.

외교부의 해명을 짝지어라.
니시오카
에자키 씨의 말은 이해하지만, 위안부 문제에 대한 경험으로 유추해보면 외무성에서 내놓은 문서에 꼼수가 있고, 홈페이지의 설명에 문제가 있다고 확신합니다. .
고노 담화의 본문조차 한반도 관료들의 여성 강제연행을 인정하지 않는다.
하지만 우선 '강제'의 정의가 넓어졌다.
강제라는 말은 정부 관리들이 위안부를 납치범처럼 납치한다는 의미에서 '강제'라기보다는 자신의 의사에 반해 받아들여지는 데 사용된다.
부모에게 팔려가는 경우라도 본인이 팔고 싶지 않다면 '강제'라고 했다.
또한 담화를 계속 읽으면 "공무원 등이 직접 가담한 것도 분명해졌다"는 문장을 발견할 수 있다.
그는 이것이 한반도에 관한 이야기가 아니라 인도네시아에서 발생한 사건이라고 말한다.
그는 네덜란드인 위안부가 위안소로 이송된 사례가 있었던 인도네시아의 세마랑 사건 때문에 이를 꺼낸다.
한반도 관련 문단에는 공무원이나 다른 사람이 직접 연루됐다고 말하지 않는다. 그러나 이후 섹션에서 그는 인도네시아 사례를 명시하지 않고 이를 염두에 두고 공무원이 연루된 사례가 있음을 인정합니다.
문단을 어렴풋이 읽으면 한국에서 강제연행을 인정하는 것처럼 보일 수 있지만 자세히 살펴보면 그렇지 않다는 것을 알 수 있다.
따라서 두 가지 방식으로 읽을 수 있습니다.
에자키.
그것은 확실히 사실입니다.
외교부가 베이징에 “우리나라는 난징사변을 인정한다.
고노 담화와 같은 구성인데 다르게 사용한다.
외교부가 베이징에 “우리나라가 유일하게 인정하는 것은 일본군이 난징에 진입한 후 난징에서 비전투원에 대한 살상과 약탈이 있었다는 사실뿐”이라고 베이징에 설명하면 좋겠지만 나는 확신한다. 그것은 그들이 말하는 것이 아닙니다.
대신 중국이 학살이라고 부르는 것을 일본 정부가 인정한 것처럼 학살의 이미지를 설명하고 있다고 생각합니다.
따라서 외교부가 일본 내에서나 중국에 대해 '제노사이드'라는 단어를 그런 식으로 사용하고 있다는 점을 철저히 검토할 필요가 있다.
니시오카
그것이 바로 역사적 인식의 문제이다.
그것은 역사적 문제가 아니라 역사적 인식의 문제입니다.
아라
역사문제와 역사인식문제를 따로따로 인식하지 않았다.
그래도 중요하다고 생각합니다.
에자키.
아라씨가 외교부로부터 자신들이 홈페이지에 쓰고 있는 진술에 대한 증거가 없다는 말을 들었다는 사실이 앞으로 큰 도움이 될 것이다.
그러나 역사적 사실을 규명하는 것은 역사인식의 문제가 있는 외교와 국제정치에서 어떻게 승리하느냐를 논하는 것과는 다르다.
니시오카.
아베 1기 정권 때 고노 담화에 대한 비판이 거세지자 고노 담화를 폐기해야 한다는 의견에 동의하지 않았다.
고노 담화에서 강제연행을 인정했지만 강제연행이 아니므로 파기해야 한다고 했다면 수용했다는 사실은 남게 된다.
아베 2기 정부는 고노 담화의 내용이 이해하기 어려웠기 때문에 그 과정에 대한 국정검토를 했다.
정부는 강제 연행의 증거를 찾지 못했다. 그래도 남한의 요청으로정부는 피해자의 의사에 반하는 강제 연행을 인정한다고 밝혔다.
새로운 성명은 발표되지 않았지만 사실상 고노 담화를 덮어쓴 것이다.
난징 문제는 앞으로 일본과 중국 사이의 안보 문제가 커짐에 따라 피할 수 없는 심각한 문제가 될 것이다.
중국은 자신에게 유리한 여론을 조성하기 위해 영향력을 행사할 것입니다.
인식의 싸움입니다.
역사인식은 인지전이고, ARA씨의 말대로 남경사변은 심리작용에 이용되어 왔다.
대포보다 영향력이 크기 때문이다.
장쩌민 시대의 항일 교육이 전국에 스며들었기 때문에 오늘날 중국인들이 술을 마시면 흥분해서 "남경사변이 있었으니 도쿄사변을 다시 하자"고 들었습니다.
"일본이 난징 대학살을 저질렀기 때문에 우리는 일본에 대해서만 원자폭탄을 사용할 수 있다"고 생각하고 있을 가능성도 있다고 들었습니다.
대만사변의 현실이 현실화되고, '반격'할 것이라고 생각하는 병사들과 '우리가 참담한 일을 반격했다'는 속죄의식을 가진 자위대원들 사이에 긴장감이 흐르면 어떻게 될까. 그 다음에."
인지전이 후진적이라는 것은 부정할 수 없다.
최근 2021년 3월 23일에 일본 정부는 신장 위구르 자치구의 인권 침해에 대해 심각한 우려를 표명했습니다.
중국 외교부 공보실장은 즉각 "일본은 위안부 문제라는 이례적인 범죄로 말을 흐리고 있다. 일본의 침략전쟁에서 부상을 입거나 난징 대학살로 30만 명 이상이 사망했다"고 말했다.
그들은 일본이 인권 문제에 대해 말할 권리가 없다고 말합니다.
같은 해 7월 소니(소니 현지법인)는 마르코 폴로 브릿지 사건 기념일을 앞두고 신제품 출시를 알리는 광고를 내보냈다. 중국 정부는 지난 10월 이 회사에 "국가 존엄과 예의를 훼손했다"는 이유로 벌금을 부과했다.
역사인식 문제를 탓했고 소니가 벌금을 냈다.
에사키.
역사인식 문제의 전형이다.
앞서 언급한 '난징 대학살' 재심'은 "현재까지 30만 명에 이르는 조직적이고 계획적인 대량 학살인 소위 난징 대학살을 입증할 증거가 발견되지 않았다"고 결론지었다.
이 책이 출간될 당시 미국에서는 앞서 언급한 '난징의 강간'이 난무했고, 미군 전 포로 집단이 일본 기업을 상대로 일련의 전후 배상 소송을 제기하고 있었다.
전후 배상 재판은 미국 내 신좌파와 중국 시민단체가 주도한 것으로, 어떤 의미에서는 미국과 일본을 양분시키려는 시도였다.
미국 측의 분열전술을 막기 위해 우리는 영어로 된 책을 저술하고 아이리스 장 등의 의견을 수렴해 우리의 주장을 하나씩 제시했다.
니시오카
앞서 언급한 국립기초연구소의 제안에서 역사홍보의 기둥은 “중국도 반박하라.
일본이 제2차 세계대전 이전에 집단학살이나 반인도적 범죄를 저지르지 않았다는 사실이 역사 공론화의 중심축이 되어야 한다는 뜻이다.
다음 단계는 적절한 시기에 일본 정부가 난징에서 발생한 대량 학살을 인정하지 않는다는 점을 확인하는 것이라고 생각합니다.
현재 외무성 홈페이지의 발언은 일본의 국익을 극대화하는 관점에서 봐야 한다.
중국 중부 지역군 사령관인 마쓰이 이시네 장군도 말했습니다.
그는 “젊은 장성들 중 일부가 흥분해서 가증스러운 폭행을 저질렀던 것 같아 매우 유감스럽다”고 말했다.
그러나 우리는 그 이상은 인정하지 않습니다.
이러한 비정상적인 행동은 모든 군대에서 일반적이었습니다.
누군가 "일본 정부는 비전투원 살해와 약탈을 인정한다"고 한다면 "아니요, 일탈 행위입니다.
알라.
두 분의 이야기를 듣고 나서 저는 우리가 다시 방식을 바꿔야 한다는 것을 깨달았습니다.
아직 해야 할 일이 있습니다.
에자키.
나는 외교부를 옹호하는 것이 아닙니다.
하지만 대외역사 전쟁에서 이겼다고 해서 외교부를 나쁘게만 볼 정도는 아니다.
니시오카.
그것은 사실입니다.
아라
『완결본: 난징사변은 결코 일어나지 않았다』라는 책의 샘플을 완성하고 언론 지인에게 선물했는데, 그는 “이 책에 대해 너무 확정판이면 이 책을 소개하기 어렵다”고 말했다. 외교부.
다른 제목이 더 좋았을 것입니다.
에자키.

그래서 우선 중국의 체계적이고 계획적인 대량살상과 30만 명에 대한 증거를 아직 증거가 없는 지점까지, 그리고 우리나라의 연구 결과가 제기한 증거를 어떻게 밀어붙이느냐가 관건이 될 것이다. 그러한 주장에 의문을 제기합니다.
알라.
나는 남경사변이 없다고 말했고 외무성을 짓밟겠다고 다짐했는데 지금 당신은 학살이나 집단학살이 없었다고 말하고 그것을 지금 우리의 주제로 삼아야 한다고 말하고 있습니다.
에자키.
대량 학살이나 학살을 입증할 증거를 찾지 못했습니다.
전혀 없었던 것은 아닙니다.
아라
알겠어요.
그것을 입증할 증거는 발견되지 않았습니다.
니시오카.
또는 학술적으로 입증되지 않았습니다.
에자키
아라씨와 그의 동료들이 많은 연구 성과를 내었기 때문에 우리는 국제 역사 전쟁에서 승리하고 싶습니다.
그리고 이기기 위해서는 전략이 필요합니다.
아라
당신은 전략이 필수적이라는 것을 의미합니다.
에자키.
예, 그렇습니다.
옳다고 해서 이길 수는 없습니다.
니시오카.
그것은 당신이 정의하는 것입니다.
난징 대학살은 오늘날로 말하면 대량학살이며, 도쿄 재판소에서 듣지 못한 반인도적 범죄입니다.
전후재판은 나치가 인정했지만 일본을 심판한 연합국은 인정하지 않았다는 점, 도쿄재판을 부정한다는 얘기가 아니라는 점에서 이야기를 풀어갈 필요가 있다.
그러기 위해서는 동맹을 맺어야 합니다.
알라.
나는 전술적, 전략적 측면을 더 고려할 것입니다.
에자키.
ARA님 덕분에 여기까지 왔습니다.
반전 공세가 필요한 시점이다.

 


La Chine a commencé à utiliser la question historique par nécessité

2023年04月06日 15時35分58秒 | 全般

Ezaki.

Donc, tout d'abord, la clé sera de savoir comment pousser les preuves des affirmations de Pékin sur les massacres systématiques et planifiés et les preuves de 300 000 au point où il n'y a toujours aucune preuve de telles affirmations et où les résultats des recherches de notre pays ont soulevé des doutes sur de telles affirmations.
Ala.
J'ai dit qu'il n'y a pas eu d'incident de Nankin et j'étais déterminé à écraser le ministère des Affaires étrangères, mais maintenant vous dites qu'il n'y a pas eu de massacre ou de génocide et que nous devons en faire notre thème maintenant.
Ezaki.
Nous n'avons trouvé aucune preuve à l'appui d'un génocide ou d'un massacre.
Ce n'est pas qu'il n'y en avait pas.
Ara
Je vois.
Aucune preuve n'a été trouvée pour l'étayer.
Nishioka.
Ou cela n'a pas été scientifiquement prouvé.
Ezaki
Nous voulons gagner la bataille historique internationale car M. ARA et ses collègues ont produit de nombreux résultats de recherche.
Et pour gagner, il nous faut une stratégie.
ARA
Vous voulez dire que la stratégie est essentielle.
Ezaki.
Oui c'est le cas.
Vous ne pouvez pas gagner simplement en ayant raison.
Nishioka.
C'est ce que vous définissez.
Le massacre de Nankin est un génocide, dans les termes d'aujourd'hui, un crime contre l'humanité qui n'a pas été entendu au tribunal de Tokyo.
Il faut amener l'histoire au point que le procès d'après-guerre a été reconnu par les nazis mais pas par les Alliés qui ont jugé le Japon et qu'il ne s'agit pas de nier les procès de Tokyo.
Nous devons nous faire des alliés à cette fin.
Ala.
J'examinerai plus loin les aspects tactiques et stratégiques.
Ezaki.
Grâce à ARA et à d'autres, nous avons finalement atteint ce point.
Il est temps pour une offensive de renversement.


La Chine a commencé à utiliser la question historique par nécessité

2023年04月06日 15時32分57秒 | 全般

Ce qui suit est extrait d'un article de fond de Kenichi ARA, Tsutomu NISHIOKA et Michio EZAKI dans le numéro du 1er avril du magazine mensuel Sound Arguments, intitulé "The Nanking Incident: A Comprehensive Reversal of the Attack.
C'est une lecture incontournable non seulement pour le peuple japonais mais pour les gens du monde entier.
Comme décrit, Kenichi Ara est un étudiant senior de mon alma mater que j'aimerai pour toujours.
L'emphase dans le texte autre que le titre est de moi.

ARA
J'ai constamment essayé d'enquêter sur la vérité sur "l'incident de Nankin", qui se serait produit pendant la bataille de Nankin en 1937 pendant la guerre sino-japonaise.
Après la guerre, il fut un temps où les gens l'appelaient le « massacre de Nankin », comme pour encadrer le Japon, mais j'ai compilé mes recherches récentes dans un livre, « L'incident de Nanjing ne s'est jamais produit : réveillez-vous, ministère des Affaires étrangères ! (Tenden -sha), qui a une fois de plus précisé que l'incident était une fiction.
Les recherches sur l'incident de Nanjing sont toujours actives et divers résultats ont été publiés, dont un par le journaliste Yu Ikeda.
En se concentrant sur les « missionnaires » qui ont établi une « zone de sécurité » à Nanjing au moment de l'incident de Nanjing, les recherches ont montré que ces « missionnaires » n'étaient pas neutres et se sont penchées sur les « intentions malveillantes » des « missionnaires » et même a clarifié la certitude de la raison pour laquelle l'incident de Nanjing a été créé.
Cela a renforcé le soupçon que l'incident de Nankin a bien été créé.
Nishioka
Je respecte votre travail, monsieur Ara, et j'attends avec impatience votre soutien continu.
Ezaki
C'est moi aussi.
M. ARA et le professeur émérite Shudo HIGASHINAKANO, historien et professeur émérite à l'Université d'Asie, ont régulièrement rassemblé des faits sur l'incident de Nankin et ont clarifié les faits.
C'est vital pour la recherche pour le Japon.
Je respecte qu'il ait poursuivi cette recherche pendant de nombreuses années, et qu'il ait accumulé des recherches historiques considérables.
C'est aussi une réalisation vraiment exceptionnelle.
Ala.
D'un autre côté, cependant, il serait impossible de répandre une compréhension correcte de l'incident de Nankin.
Ou plutôt, je suis frustré de savoir pourquoi la compréhension correcte ne se répand pas.
Pour commencer, le gouvernement japonais a constamment exprimé une opinion négative sur l'existence ou la non-existence de l'incident de Nankin.
Cependant, le site Web du ministère des Affaires étrangères déclare: "Le gouvernement japonais estime qu'il est indéniable qu'il y a eu des meurtres et des pillages de non-combattants après l'entrée des troupes japonaises à Nanjing (1937). Cependant, il existe diverses théories concernant le nombre de victimes, et le gouvernement estime qu'il est difficile de déterminer le nombre exact.
Sur quelle base le gouvernement fait-il une telle déclaration?
J'ai demandé à plusieurs reprises au ministère des Affaires étrangères, mais peu importe combien de fois j'ai demandé, ils ne répondaient pas.
À la suite de diverses enquêtes, il est devenu clair que la politique du gouvernement japonais, qui avait initialement nié l'existence de l'incident de Nankin, a changé en 1994 sous l'administration du président Hata Tsutomu.
Il a également été révélé dans le numéro de février du magazine mensuel "Sound Arguments" dans un article intitulé "L'incident de Nankin, qui est affirmé sans preuves.
J'ai eu des sentiments similaires pendant un certain temps.
La Japan Society for Nanking Studies, fondée par le professeur Higashinakano, dont le nom vient d'être mentionné, a examiné en profondeur l'incident de Nankin jusqu'en 2008.
J'ai participé à cette étude, et en examinant attentivement les documents primaires, j'ai clarifié que l'Incident de Nankin était de la "propagande de guerre" par le Parti Nationaliste Chinois.
À ce moment-là, j'étais convaincu que l'incident de Nankin avait été complètement élucidé.
Cependant, la recherche historique conjointe Japon-Chine qui a débuté en 2006 n'a pas du tout utilisé ces résultats.
Le professeur émérite Shinichi Kitaoka de l'Université de Tokyo a présidé la partie japonaise. Pourtant, dès le début, il a poursuivi la politique selon laquelle «l'incident de Nankin a existé».
En 2014, la Chine a demandé à l'Organisation des Nations Unies pour l'éducation, la science et la culture (UNESCO) d'enregistrer ses documents sur le « massacre de Nanjing » en tant que mémoire du patrimoine mondial, ce qui a été approuvé.
A cette époque, le ministère des Affaires étrangères était fondamentalement en position de reconnaître l'incident de Nanjing, donc j'ai l'impression que la demande a été acceptée avec peu de résistance.
J'ai alors protesté auprès du ministère des Affaires étrangères, mais c'était « un clou dans le cercueil ».
L'incident de Nankin avait été entièrement résolu, mais cela ne se reflétait pas du tout dans le monde.
Heureusement, j'ai la coopération de M. Masamune Wada, membre de la Chambre des conseillers, pour trouver des documents à l'appui de ma demande.
En réponse à la question de M. Wada, le ministère des Affaires étrangères semble avoir un seul point de vue : « Nous n'avons pas les documents », mais nous ne sommes pas tellement inquiets de nos efforts ici.
Comment pouvons-nous encourager le public et stimuler le mouvement dans le futur

ure? Comment changer le ministère des Affaires étrangères ?

Un terrain de jeu différent de l'élucidation des faits historiques
Nishioka.
Corriger le site du ministère des Affaires étrangères que M. ARA vient d'évoquer est sans doute indispensable.
Mais, en disant : « Le fait historique correct est celui-ci ! Admettez-le ! d'une manière qui force l'autre partie à se plier à la vérité,
Le ministère des Affaires étrangères admettra-t-il que ses explications précédentes étaient erronées ?
Au lieu de cela, je crains que les précieux résultats de recherche qui sont sortis ne soient pas utilisés et que nous ne puissions plus avancer.
Ce qui est essentiel, c'est comment créer une compréhension partagée entre les membres de la Diète et les autres parties concernées.
Pour ce faire, nous devons être très clairs sur la perception de l'incident de Nankin.
C'est la première étape importante.
ARA
Qu'allez-vous faire exactement ?
Nishioka
Par exemple, le 29 novembre 2021, l'Institut national des affaires fondamentales de l'État, présidé par Mme Yoshiko Sakurai, a publié une proposition de politique intitulée "Renforcer le système de relations publiques internationales concernant la conscience historique".
Il a été présenté dans le numéro de janvier 2022 du magazine mensuel "Seiron", intitulé "Rebut China by Strengthening International Public Relations".
La proposition comporte quatre points.
Le premier est de "poursuivre et renforcer la 'publicité internationale d'une prise de conscience historique systématique qui va dans les faits', développée au Cabinet du Vice-Premier Ministre Adjoint au Cabinet du Premier Ministre.
Le second est de "renforcer et développer davantage la coopération public-privé dans les relations publiques historiques".
La troisième est : "Nous devons aussi réfuter la Chine. Faire du fait que 'le Japon n'a pas commis de génocide ou de crimes contre l'humanité avant la guerre' un pilier de notre publicité historique."
Et enfin, "Ne faites aucune concession aux travailleurs coréens et réconfortez les demandes d'indemnisation des femmes, affirmant qu'elles violent le droit international, et renforcez les relations publiques internationales qui vont dans les faits historiques.
Même sous l'administration Shinzo Abe, aucune décision politique n'a été prise pour engager la Chine dans une bataille de perceptions historiques.
Ainsi, la déclaration sur le site Web du ministère des Affaires étrangères selon laquelle "il y a eu des actes de meurtre et de pillage de non-combattants, ce qui ne peut être nié" n'est pas corrigée, et la base de la déclaration n'est même pas clarifiée.
Comment pouvons-nous changer cette situation?
Je pense qu'un indice auquel il faut réfléchir est un discours de M. Tetsuo Ito, président du Centre japonais d'études politiques, qui a pris la parole lors d'une réunion spéciale intitulée "L'ancien Premier ministre Shinzo Abe et la question de la conscience historique" organisée en décembre dernier par le Groupe d'étude sur la question de la conscience historique.
C'est une histoire sur la façon dont M. Abe a abordé la question des femmes de réconfort, également présentée dans le numéro de mars du magazine mensuel "Sound Arguments", "Shinzo Abe et ses amis qui ont continué à mener la bataille de l'histoire".
M. Abe est devenu très conscient du problème en 1997 lorsque la description "des prostituées militaires déplacées de force" a été incluse dans tous les manuels d'histoire du premier cycle du secondaire.
Cependant, il n'a pas pris l'approche d'appeler des fonctionnaires du ministère de l'Éducation et du ministère des Affaires étrangères pour les pendre.
Au lieu de cela, il a organisé environ 80 membres de la Diète qui sont devenus ses amis et ont organisé des séances d'étude dirigées par des membres de la Diète presque chaque semaine. À une occasion, il a invité le groupe de restitution forcée. À une autre occasion, il a invité le secrétaire en chef du cabinet Yohei Kono, partie prenante de la "déclaration de Kono", à entendre le secrétaire en chef adjoint du cabinet Nobuo Ishihara.
Grâce à des questions et des discussions répétées, les législateurs réunis ont établi une compréhension commune inébranlable qu'il n'y avait pas eu de déplacement forcé pour les femmes de réconfort.
C'est ainsi qu'ils ont procédé, un par un.
C'est en 2019, vers la fin de la deuxième administration Abe, que le ministère des Affaires étrangères a clairement déclaré sur son site Web : "En plus des expressions telles que 'être déplacé de force' et 'esclaves sexuels', il y a aussi des affirmations qui ne peuvent pas être fondée sur des faits historiques, comme décrire le nombre de femmes de réconfort comme « 200 000 » ou « plusieurs centaines de milliers ».
Cela a pris 22 ans.
Je suis sûr que les efforts de M. Ara et du professeur Higashinakano ont été extraordinaires. Pourtant, même si l'aspect académique de la question est réglé, la conscience historique en tant que mouvement politique est différente.
Il y a, bien sûr, un lien étroit entre la question de l'histoire et la question de la reconnaissance de l'histoire. Pourtant, diverses forces utilisent la question de l'histoire pour réaliser leurs objectifs politiques.
C'est une question de conscience historique, où nous devons également approfondir notre analyse et prendre des contre-mesures.
Je le crois.
Comme l'a écrit M. ARA, la question de l'incident de Nankin, en particulier, a une montagne à gravir sous la forme des procès de Tokyo.
Cependant, le régime maoïste n'a pas utilisé Nankin.
Au contraire, ils ont dit aux gens de ne pas le faire.
En d'autres termes, selon les circonstances du côté chinois, il peut ou non

ne pas être retiré.
À l'époque de Deng Xiaoping, Deng Xiaoping a dit: "Utilisez" le problème des manuels, et le "Mémorial du massacre de Nanjing" a été créé.
Le PCC a reçu un soutien économique du Japon à travers la réforme et l'ouverture, mais le PCC voulait que la légitimité de son pouvoir soit basée sur le fait qu'il avait combattu le Japon.
Par conséquent, il était nécessaire de dire que le Japon était à blâmer.
Wang Zheng, un universitaire chinois vivant aux États-Unis, a écrit un livre intitulé "Comment cela a créé la compréhension historique de la Chine" (Toyo Keizai Shinposha).
Il détaille que la Chine a commencé à utiliser la question historique par nécessité politique et l'utilise encore aujourd'hui.
La question des manuels a été soulevée par Deng Xiaoping en 1982, et la visite du Premier ministre au sanctuaire Yasukuni a également été utilisée.
Un tournant important a été l'incident de la place Tiananmen, qui a été critiqué, et les questions ethniques ont commencé à être utilisées.
Ensuite, le PCC a mené une éducation anti-japonaise et l'administration de Jiang Zemin a créé un cadre anti-japonais et un réseau international.
Il est essentiel de réaliser que cette question reflète la situation du côté chinois, qui est différente de ce qui s'est passé à Nankin.
Il sera essentiel de saisir et d'analyser l'image globale de l'ennemi et comment nous pouvons maintenir une telle compréhension commune dans notre camp.

Mate l'explication du ministère des Affaires étrangères.
Nishioka
Je comprends ce que dit M. Ezaki, mais par analogie avec mon expérience lors de la question des femmes de réconfort, je suis sûr qu'il y a des trucs dans les documents publiés par le ministère des Affaires étrangères et qu'il y a des problèmes avec les descriptions sur leur site Web .
Même le texte de la déclaration de Kono ne reconnaît pas la restitution forcée de femmes par des fonctionnaires de la péninsule coréenne.
Mais tout d'abord, la définition de "forcée" a été élargie.
Le mot "forcé" est utilisé pour être pris contre sa volonté, plutôt que "forcé" dans le sens où des responsables gouvernementaux arrachent des femmes de réconfort comme des ravisseurs.
Même dans le cas d'être vendu par ses parents, si la personne ne voulait pas être vendue, ils disaient que c'était « forcé ».
De plus, si vous continuez à lire le discours, vous trouverez la phrase : « Il est également devenu clair que des représentants du gouvernement et d'autres étaient directement complices.
Il dit que ce n'est pas une histoire sur la péninsule coréenne mais un incident en Indonésie.
Il évoque cela à cause de l'incident de Semarang en Indonésie, où il y avait un exemple de femmes de réconfort néerlandaises transportées dans un poste de réconfort.
Le paragraphe sur la péninsule coréenne ne dit pas que des fonctionnaires ou d'autres personnes étaient directement impliqués. Pourtant, dans une section ultérieure, il reconnaît qu'il y a eu des cas où des fonctionnaires ont été impliqués, sans préciser le cas indonésien et avec cela à l'esprit.
Une lecture vague du paragraphe peut sembler indiquer qu'il s'agit d'un aveu de restitution forcée en Corée, mais un examen plus approfondi suggère que ce n'est pas le cas.
Il peut donc être lu de deux manières.
Ezaki.
C'est certainement vrai.
Je suis sûr que le ministère des Affaires étrangères dit à Pékin : « Notre pays reconnaît l'incident de Nankin.
C'est la même composition que la déclaration de Kono, et ils l'utilisent différemment.
Ce serait bien si le MOFA expliquait à Pékin que "la seule chose que notre pays reconnaît, c'est qu'il y a eu des meurtres et des pillages de non-combattants à Nankin après l'entrée des troupes japonaises dans la ville, par qui sait", mais je suis sûr ce n'est pas ce qu'ils disent.
Au lieu de cela, je pense qu'ils expliquent l'image du massacre comme s'il s'agissait d'un aveu par le gouvernement japonais de ce que Pékin appelle un massacre.
Par conséquent, nous devons examiner de manière approfondie le point selon lequel le ministère des Affaires étrangères utilise le mot « génocide » à la fois au Japon et contre la Chine de cette manière.
Nishioka
C'est précisément la question de la reconnaissance historique.
Ce n'est pas une question historique mais une question de reconnaissance historique.
ARA
Je n'ai pas reconnu la question historique et la question de la conscience historique séparément.
Je pense que c'est important, cependant.
Ezaki.
Le fait que M. ARA ait fait savoir au ministère des Affaires étrangères qu'ils n'avaient aucune preuve des déclarations qu'ils écrivent sur leur site Web sera désormais d'une grande aide.
Cependant, clarifier des faits historiques n'est pas la même chose que discuter de la façon de gagner dans la diplomatie et la politique internationale, où réside la question de la reconnaissance historique.
Nishioka.
Au cours de la première administration Abe, lorsque la critique de la déclaration de Kono a augmenté, j'étais en désaccord avec l'opinion selon laquelle la déclaration de Kono devrait être rejetée.
Si la déclaration de Kono admettait la restitution forcée, mais qu'elle indiquait qu'il n'y avait pas de restitution forcée, et qu'elle devait donc être rejetée, le fait qu'elle avait été acceptée demeurerait.
La deuxième administration Abe a mené un examen gouvernemental du processus de la déclaration de Kono parce que la déclaration était difficile à comprendre.
Le gouvernement n'a trouvé aucune preuve de restitution forcée. Pourtant, à la demande de la Corée du Sudun gouvernement, il a précisé que le gouvernement avait reconnu la restitution forcée, ce qui signifie qu'elle était contre la volonté des victimes.
Bien qu'aucune nouvelle déclaration n'ait été publiée, elle a effectivement écrasé la déclaration de Kono.
La question de Nankin deviendra un problème grave qui ne pourra être évité à mesure que le problème de sécurité entre le Japon et la Chine se développera à l'avenir.
La Chine usera de son influence pour créer l'opinion publique en sa faveur.
C'est une bataille de perceptions.
La conscience historique est une guerre cognitive, et comme l'a dit M. ARA, l'incident de Nankin a été utilisé pour l'action mentale.
C'est parce qu'il a plus d'influence qu'un coup de canon.
Parce que l'éducation anti-japonaise de l'ère Jiang Zemin a imprégné le pays, j'ai entendu dire que lorsque les Chinois d'aujourd'hui boivent de l'alcool, ils s'excitent et disent : « Il y a eu l'incident de Nankin, alors recommençons l'incident de Tokyo.
J'ai aussi entendu dire qu'il est possible qu'ils pensent : « Nous ne pouvons utiliser la bombe atomique que contre le Japon parce qu'ils ont commis le massacre de Nanjing.
Que se passerait-il si la réalité de l'incident de Taïwan devait se réaliser et qu'il y avait des tensions entre les soldats qui pensent qu'ils vont « riposter » et le personnel des Forces d'autodéfense qui a un sentiment d'expiation, en disant : « Nous avons fait des choses terribles en retour alors."
Il est indéniable qu'il y a un retard dans la guerre cognitive.
Pas plus tard que le 23 mars 2021, le gouvernement japonais a exprimé sa vive inquiétude concernant les violations des droits de l'homme dans la région autonome ouïghoure du Xinjiang.
Le chef du bureau de presse du ministère chinois des Affaires étrangères a immédiatement répondu : « Le Japon obscurcit ses propos avec le crime inhabituel de la question des femmes de réconfort. Il a dit : « Comment peuvent-ils dire qu'ils respectent les droits de l'homme ? » « Plus de 35 millions de Chinois ont été tués. ou blessés dans la guerre d'agression du Japon, et plus de 300 000 ont été tués dans le massacre de Nanjing », a-t-il déclaré.
Ils disent que le Japon n'a pas le droit de s'exprimer sur les questions des droits de l'homme.
En juillet de la même année, Sony (filiale locale de Sony) a diffusé une publicité annonçant la sortie d'un nouveau produit avant l'anniversaire de l'incident du pont Marco Polo. Le gouvernement chinois a infligé une amende à l'entreprise en octobre pour "atteinte à la dignité et au décorum nationaux".
Ils l'ont blâmé sur la question de la reconnaissance historique et Sony a payé l'amende.
Esaki.
C'est typique de la question de la reconnaissance historique.
Le « Retrial 'The Nanjing Massacre' » susmentionné a conclu qu'« aucune preuve n'a été trouvée à l'heure actuelle pour prouver le soi-disant massacre de Nanjing, le meurtre de masse systématique et planifié de jusqu'à 300 000 personnes.
Lorsque ce livre a été publié, ceux mentionnés ci-dessus "Le viol de Nankin" ont fait rage aux États-Unis, et une série de poursuites en indemnisation d'après-guerre ont été déposées contre des entreprises japonaises par un groupe d'anciens prisonniers de guerre de l'armée américaine.
Le procès d'indemnisation d'après-guerre a été fomenté par la nouvelle gauche dans les groupes civiques américains et chinois, et dans un sens, c'était une tentative de diviser les États-Unis et le Japon.
Pour empêcher la partie américaine de s'engager dans de telles tactiques de division, nous avons écrit un livre en anglais, présentant nos arguments un par un en réponse aux points de vue d'Iris Chang et d'autres.
Nishioka
Dans la proposition mentionnée ci-dessus par l'Institut national des études fondamentales, le pilier des relations publiques historiques était "Réfutez également la Chine". Le poste central de la publicité historique devrait inclure le fait que le Japon d'avant-guerre n'a pas commis de génocide ou de crimes contre l'humanité.
Cela signifie que le pilier central de la publicité historique devrait être que le Japon n'a pas commis de génocide ou de crimes contre l'humanité avant la Seconde Guerre mondiale.
La prochaine étape, je crois, est que le gouvernement japonais confirme, au moment opportun, qu'il ne reconnaît pas qu'un quelconque génocide ait eu lieu à Nankin.
La déclaration actuelle sur le site Web du ministère des Affaires étrangères doit être considérée dans la perspective de maximiser l'intérêt national du Japon.
Le général Matsui Ishine, commandant des forces de la région de Chine centrale, a également déclaré.
Il a dit: "Il semble que certains des jeunes généraux, dans leur excitation, aient commis des assauts abominables, ce que je regrette beaucoup."
Mais nous n'approuvons rien de plus que cela.
Un tel comportement déviant était typique de toutes les armées.
Si quelqu'un dit : « Le gouvernement japonais admet avoir tué et pillé des non-combattants », vous devriez pouvoir répondre : « Non, c'est un comportement déviant.
Ala.
Après vous avoir écouté tous les deux, j'ai réalisé que nous devions à nouveau changer nos habitudes.
Il y a encore des choses à faire.
Ezaki.
Je ne défends pas le ministère des Affaires étrangères.
Mais il ne suffit pas de faire mal paraître le ministère des Affaires étrangères lorsqu'il s'agit de gagner la bataille de l'histoire extérieure.
Nishioka.
C'est vrai.
ARA
Quand j'ai terminé l'échantillon du livre, « La version définitive : L'incident de Nanjing n'est jamais arrivé. le ministère des Affaires étrangères.
Un autre titre aurait été mieux.


China begann, die historische Ausgabe aus politischer Notwendigkeit

2023年04月06日 15時22分03秒 | 全般

Das Folgende stammt aus einem Leitartikel von Kenichi ARA, Tsutomu NISHIOKA und Michio EZAKI in der Ausgabe vom 1. April des monatlich erscheinenden Magazins Sound Arguments mit dem Titel „The Nanking Incident: A Comprehensive Reversal of the Attack.
Es ist ein Muss, nicht nur für die Japaner, sondern für Menschen auf der ganzen Welt.
Wie beschrieben, ist Kenichi Ara ein älterer Student meiner Alma Mater, den ich für immer lieben werde.
Die Hervorhebung im Text außer der Überschrift stammt von mir.

ARA
Ich habe konsequent versucht, die Wahrheit über den "Nanking-Zwischenfall" zu untersuchen, der sich während der Schlacht von Nanking 1937 während des Chinesisch-Japanischen Krieges ereignet haben soll.
Nach dem Krieg gab es eine Zeit, in der die Leute es das „Massaker von Nanking“ nannten, als wollte man Japan verleumden, aber ich habe meine jüngsten Recherchen in einem Buch zusammengestellt, „Der Zwischenfall in Nanjing ist nie passiert: Wach auf, Außenministerium!“ (Tenden -sha), was noch einmal klarstellte, dass es sich bei dem Vorfall um eine Fiktion handelte.
Die Forschung zum Vorfall in Nanjing ist noch immer aktiv, und verschiedene Ergebnisse wurden veröffentlicht, darunter eines des Journalisten Yu Ikeda.
Mit Blick auf die „Missionare“, die zur Zeit des Nanjing-Zwischenfalls eine „Sicherheitszone“ in Nanjing errichteten, hat die Forschung gezeigt, dass diese „Missionare“ nicht neutral waren und sich mit der „böswilligen Absicht“ der „Missionare“ und sogar beschäftigt verdeutlichte die Gewissheit, warum der Nanjing-Vorfall geschaffen wurde.
Es hat den Verdacht vertieft, dass der Nanking-Zwischenfall tatsächlich verursacht wurde.
Nishioka
Ich respektiere Ihre Arbeit, Herr Ara, und freue mich auf Ihre weitere Unterstützung.
Esaki
Ich bin es auch.
Herr ARA und emeritierter Professor Shudo HIGASHINAKANO, Historiker und emeritierter Professor an der Asia University, haben ständig Fakten über den Vorfall in Nanking gesammelt und die Fakten geklärt.
Es ist lebenswichtig, für Japan zu forschen.
Ich respektiere, dass er diese Forschung viele Jahre lang fortgesetzt hat und dass sie beträchtliche historische Forschung angesammelt hat.
Es ist auch eine wirklich herausragende Leistung.
Ala.
Andererseits wäre es jedoch unmöglich, ein korrektes Verständnis des Nanking-Vorfalls zu verbreiten.
Oder besser gesagt, ich bin frustriert darüber, warum sich das richtige Verständnis nicht verbreitet.
Zunächst äußerte sich die japanische Regierung durchweg negativ über die Existenz oder Nichtexistenz des Nanking-Zwischenfalls.
Auf der Website des Außenministeriums heißt es jedoch: „Die japanische Regierung glaubt, dass es unbestreitbar ist, dass es nach dem Einmarsch japanischer Truppen in Nanjing (1937) Tötungen und Plünderungen von Nichtkombattanten gegeben hat. Es gibt jedoch verschiedene Theorien zu den Einzelheiten Zahl der Opfer, und die Regierung hält es für schwierig, die genaue Zahl zu bestimmen.
Auf welcher Grundlage macht die Regierung eine solche Aussage?
Ich habe das Außenministerium wiederholt gefragt, aber egal wie oft ich gefragt habe, sie haben nicht geantwortet.
Als Ergebnis verschiedener Untersuchungen wurde deutlich, dass sich die Politik der japanischen Regierung, die die Existenz des Zwischenfalls von Nanking zunächst geleugnet hatte, 1994 unter der Regierung von Präsident Hata Tsutomu änderte.
Es wurde auch in der Februar-Ausgabe des Monatsmagazins „Sound Arguments“ in einem Artikel mit dem Titel „Der Vorfall von Nanking, der ohne Beweise behauptet wird“ enthüllt.
Ich habe seit einiger Zeit ähnliche Gefühle.
Die Japan Society for Nanking Studies, gegründet von Professor Higashinakano, dessen Name gerade genannt wurde, hat den Nanking-Vorfall bis 2008 gründlich untersucht.
Ich habe an dieser Studie teilgenommen und durch genaue Prüfung der Primärdokumente klargestellt, dass der Vorfall in Nanking „Kriegspropaganda“ der Chinesischen Nationalistischen Partei war.
Damals war ich davon überzeugt, dass der Nanking-Vorfall vollständig aufgeklärt war.
Die gemeinsame japanisch-chinesische historische Forschung, die 2006 begann, verwendete diese Ergebnisse jedoch überhaupt nicht.
Vorsitzender der japanischen Seite war Professor Emeritus Shinichi Kitaoka von der Universität Tokio. Dennoch vertrat er von Anfang an die Politik, dass „der Vorfall von Nanking existierte“.
Im Jahr 2014 beantragte China bei der Organisation der Vereinten Nationen für Erziehung, Wissenschaft und Kultur (UNESCO) die Registrierung seiner Materialien zum „Massaker von Nanjing“ als Erinnerung an das Weltkulturerbe, was genehmigt wurde.
Das Außenministerium war damals grundsätzlich in der Position, den Nanjing-Vorfall anzuerkennen, daher habe ich den Eindruck, dass der Antrag mit wenig Widerstand angenommen wurde.
Ich habe damals beim Außenministerium protestiert, aber es war "ein Nagel im Sarg".
Der Nanking-Zwischenfall war vollständig aufgeklärt worden, aber das spiegelte sich überhaupt nicht in der Welt wider.
Glücklicherweise habe ich die Unterstützung von Mr. Masamune Wada, einem Mitglied des House of Councilors, bei der Suche nach Materialien, die meine Behauptung stützen.
Als Antwort auf die Frage von Herrn Wada scheint das Außenministerium einen einzigen Standpunkt zu haben: „Wir haben die Dokumente nicht“, aber wir sind nicht so besorgt über unsere Bemühungen hier.
Wie können wir die Öffentlichkeit ermutigen und die Bewegung im Fut ankurbeln?

äh? Wie können wir das Außenministerium ändern?

Ein anderes Spielfeld als die Aufklärung historischer Fakten
Nishioka.
Die Korrektur der Website des Außenministeriums, die Herr ARA gerade erwähnt hat, ist zweifellos unerlässlich.
Aber indem Sie sagen: „Die richtige historische Tatsache ist dies! Geben Sie es zu!“ auf eine Weise, die den anderen zwingt, sich der Wahrheit zu beugen,
Wird das Außenministerium zugeben, dass seine früheren Erklärungen falsch waren?
Stattdessen befürchte ich, dass die wertvollen Forschungsergebnisse, die dabei herausgekommen sind, nicht verwertet werden und wir nicht weiter vorankommen.
Entscheidend ist, wie man ein gemeinsames Verständnis zwischen den Landtagsmitgliedern und anderen betroffenen Parteien schafft.
Dazu müssen wir den Nanking-Vorfall sehr klar wahrnehmen.
Es ist der erste wichtige Schritt.
ARA
Was genau wirst du tun?
Nishioka
Am 29. November 2021 veröffentlichte beispielsweise das National Institute for Basic State Affairs unter dem Vorsitz von Frau Yoshiko Sakurai einen Grundsatzvorschlag mit dem Titel „Strengthen the International Public Relations System Concerning Historical Awareness“.
Es wurde in der Januarausgabe 2022 der Monatszeitschrift „Seiron“ mit dem Titel „Rebut China by Strengthening International Public Relations“ vorgestellt.
Der Vorschlag hat vier Punkte.
Die erste besteht darin, „die im Büro des stellvertretenden stellvertretenden Premierministers im Büro des Premierministers entwickelte ‚internationale Publizität eines systematischen historischen Bewusstseins, das auf die Fakten eingeht‘, fortzusetzen und zu stärken.
Die zweite besteht darin, „die öffentlich-private Zusammenarbeit in der historischen Öffentlichkeitsarbeit weiter zu stärken und auszubauen“.
Die dritte lautet: „Wir müssen auch China widerlegen. Machen Sie die Tatsache, dass ‚Japan vor dem Krieg keinen Völkermord oder Verbrechen gegen die Menschlichkeit begangen hat‘, zu einer Säule unserer historischen Öffentlichkeit.“
Und schließlich: „Machen Sie keine Zugeständnisse an die Entschädigungsforderungen der koreanischen Arbeiter und Trostfrauen, die behaupten, dass sie gegen internationales Recht verstoßen, und stärken Sie die internationale Öffentlichkeitsarbeit, die auf die historischen Fakten eingeht.
Selbst unter der Regierung von Shinzo Abe gab es keine politische Entscheidung, China in einen Kampf der historischen Wahrnehmungen zu verwickeln.
So wird die Aussage auf der Website des Außenministeriums, dass es „Tötungen und Plünderungen von Nichtkombattanten gab, die nicht geleugnet werden können“, nicht korrigiert, und die Grundlage für die Aussage wird nicht einmal geklärt.
Wie können wir diese Situation ändern?
Ich denke, ein Hinweis zum Nachdenken ist ein Vortrag von Herrn Tetsuo Ito, Präsident des Japan Center for Policy Studies, der auf einer Sondersitzung mit dem Titel „Der frühere Premierminister Shinzo Abe und die Frage des historischen Bewusstseins“ sprach, die im vergangenen Dezember von der Arbeitskreis zum Thema Geschichtsbewusstsein.
Es ist eine Geschichte darüber, wie Mr. Abe das Problem der Trostfrauen angegangen ist, die auch in der März-Ausgabe des monatlichen Magazins „Sound Arguments“ vorgestellt wurde, „Shinzo Abe und seine Freunde, die den Kampf um die Geschichte fortsetzten“.
Herr Abe wurde sich des Problems 1997 sehr bewusst, als die Beschreibung „Militärprostituierte werden gewaltsam vertrieben“ in alle Geschichtsbücher der Junior High School aufgenommen wurde.
Er ging jedoch nicht davon aus, Beamte des Bildungsministeriums und des Außenministeriums einzuberufen, um sie aufzuhängen.
Stattdessen organisierte er etwa 80 Landtagsabgeordnete, die seine Freunde wurden, und hielt fast jede Woche Studiensitzungen ab, die von Landtagsabgeordneten geleitet wurden. Bei einer Gelegenheit lud er die Zwangsüberstellungsgruppe ein. Bei einer anderen Gelegenheit lud er Kabinettschef Yohei Kono, eine Partei der „Kono-Erklärung“, ein, den stellvertretenden Kabinettschef Nobuo Ishihara zu hören.
Durch wiederholte Befragungen und Diskussionen stellten die versammelten Gesetzgeber ein unerschütterliches gemeinsames Verständnis her, dass es keine Zwangsumsiedlung für Trostfrauen gegeben hatte.
So gingen sie vor, einer nach dem anderen.
Es war im Jahr 2019, gegen Ende der zweiten Abe-Regierung, als das Außenministerium auf seiner Website klar erklärte: „Zusätzlich zu Ausdrücken wie ‚Zwangsumsiedlung‘ und ‚Sexsklaven‘ gibt es auch Behauptungen, die das nicht können auf historischen Tatsachen beruhen, wie zum Beispiel die Beschreibung der Zahl der Trostfrauen als „200.000“ oder „mehrere hunderttausend“.
Es dauerte 22 Jahre.
Ich bin sicher, dass die Bemühungen von Herrn Ara und Professor Higashinakano außergewöhnlich waren. Doch auch wenn der akademische Aspekt des Themas geklärt ist, das Geschichtsbewusstsein als politische Bewegung ist ein anderes.
Es besteht natürlich ein enges Interesse zwischen der Frage der Geschichte und der Frage der Anerkennung der Geschichte. Dennoch nutzen verschiedene Kräfte die Geschichtsfrage, um ihre politischen Ziele zu verwirklichen.
Es ist ein historisches Bewusstseinsthema, bei dem wir auch unsere Analyse vertiefen und Gegenmaßnahmen ergreifen müssen.
Ich glaube schon.
Wie Herr ARA schrieb, muss insbesondere die Angelegenheit des Vorfalls in Nanking in Form der Tokio-Prozesse einen Berg erklimmen.
Das maoistische Regime nutzte Nanking jedoch nicht.
Im Gegenteil, sie sagten den Leuten, dies nicht zu tun.
Mit anderen Worten, je nach den Umständen auf chinesischer Seite kann oder kann n

nicht herausgenommen werden.
In der Deng Xiaoping-Ära sagte Deng Xiaoping: „Benutze“ die Lehrbuchausgabe, und die „Gedenkhalle für das Massaker von Nanjing“ wurde errichtet.
Die KPCh erhielt wirtschaftliche Unterstützung von Japan durch Reformen und Öffnung, aber die KPCh wollte, dass die Legitimität ihrer Herrschaft auf der Tatsache beruhte, dass sie gegen Japan gekämpft hatte.
Daher war es notwendig zu sagen, dass Japan schuld war.
Wang Zheng, ein in den USA lebender chinesischer Gelehrter, hat ein Buch mit dem Titel „Wie es Chinas historisches Verständnis schuf“ (Toyo Keizai Shinposha) geschrieben.
Er führt aus, dass China aus politischer Notwendigkeit begann, das historische Thema zu verwenden und es noch heute verwendet.
Das Lehrbuchthema wurde 1982 von Deng Xiaoping angesprochen, und der Besuch des Premierministers beim Yasukuni-Schrein wurde ebenfalls verwendet.
Ein bedeutender Wendepunkt war der Vorfall auf dem Tiananmen-Platz, der kritisiert wurde, und ethnische Themen wurden verwendet.
Dann führte die KPCh eine antijapanische Erziehung durch, und die Regierung von Jiang Zemin schuf einen antijapanischen Rahmen und ein internationales Netzwerk.
Es ist wichtig zu erkennen, dass dieses Thema die Situation auf chinesischer Seite widerspiegelt, die sich von der Situation in Nanking unterscheidet.
Es wird wesentlich sein, das Gesamtbild des Feindes zu erfassen und zu analysieren und wie wir in unserem Lager ein solches gemeinsames Verständnis haben können.

Mate die Erklärung des Außenministeriums.
Nishioka
Ich verstehe, was Herr Ezaki sagt, aber analog zu meiner Erfahrung in der Trostfrauenfrage bin ich sicher, dass es Tricks in den vom Außenministerium herausgegebenen Dokumenten gibt und dass es Probleme mit den Beschreibungen auf ihrer Website gibt .
Selbst der Text der Kono-Erklärung erkennt die erzwungene Überstellung von Frauen durch Beamte auf der koreanischen Halbinsel nicht an.
Aber zunächst wurde die Definition von „gezwungen“ erweitert.
Das Wort „gezwungen“ wird verwendet, um gegen den eigenen Willen verstanden zu werden, und nicht „gezwungen“ im Sinne von Regierungsbeamten, die Trostfrauen wie Entführer entführen.
Selbst im Fall des Verkaufs durch ihre Eltern, wenn die Person nicht verkauft werden wollte, sagten sie, es sei „erzwungen“.
Wenn Sie den Diskurs weiterlesen, werden Sie auch den Satz finden: "Es wurde auch klar, dass Regierungsbeamte und andere direkt mitschuldig waren."
Er sagt, dies sei keine Geschichte über die koreanische Halbinsel, sondern ein Vorfall in Indonesien.
Er bringt dies wegen des Vorfalls in Semarang in Indonesien zur Sprache, wo es ein Beispiel dafür gab, dass niederländische Trostfrauen zu einer Troststation transportiert wurden.
Der Absatz über die koreanische Halbinsel besagt nicht, dass Beamte oder andere direkt beteiligt waren. In einem späteren Abschnitt räumt er jedoch ein, dass es Fälle gab, in denen Beamte beteiligt waren, ohne den indonesischen Fall zu spezifizieren und dies im Hinterkopf zu behalten.
Eine vage Lektüre des Absatzes mag darauf hindeuten, dass es sich um ein Eingeständnis einer Zwangsüberstellung in Korea handelt, aber eine genauere Untersuchung legt nahe, dass dies nicht der Fall ist.
Es kann also auf zwei Arten gelesen werden.
Esaki.
Das stimmt sicherlich.
Ich bin sicher, das Außenministerium sagt zu Peking: „Unser Land erkennt den Zwischenfall in Nanking an.
Es ist die gleiche Zusammensetzung wie die Kono-Erklärung, und sie verwenden sie anders.
Es wäre schön, wenn das Außenministerium Peking erklären würde, dass „das Einzige, was unser Land anerkennt, ist, dass in Nanking Nichtkombattanten getötet und geplündert wurden, nachdem die japanischen Truppen in die Stadt einmarschiert waren, von wer weiß wer“, aber ich bin mir sicher das sagen sie nicht.
Stattdessen denke ich, dass sie das Bild des Massakers so erklären, als wäre es ein Eingeständnis der japanischen Regierung dessen, was Peking ein Massaker nennt.
Daher müssen wir den Punkt gründlich untersuchen, dass das Außenministerium das Wort „Völkermord“ sowohl innerhalb Japans als auch gegen China auf diese Weise verwendet.
Nishioka
Genau das ist die Frage der historischen Anerkennung.
Das ist kein historisches Problem, sondern ein historisches Anerkennungsproblem.
ARA
Ich habe das historische Problem und das historische Bewusstseinsproblem nicht getrennt voneinander erkannt.
Ich finde es aber wichtig.
Esaki.
Die Tatsache, dass Herr ARA vom Außenministerium erfahren hat, dass sie keine Beweise für die Aussagen haben, die sie auf ihrer Website schreiben, wird von nun an eine große Hilfe sein.
Die Klärung historischer Fakten ist jedoch nicht dasselbe wie die Diskussion darüber, wie man in der Diplomatie und der internationalen Politik gewinnt, wo es um die historische Anerkennung geht.
Nishioka.
Während der ersten Abe-Administration, als die Kritik an der Kono-Erklärung zunahm, widersprach ich der Meinung, dass die Kono-Erklärung verworfen werden sollte.
Wenn die Kono-Erklärung die erzwungene Überstellung zuließ, aber sagte, dass es keine erzwungene Überstellung gab und sie daher verworfen werden sollte, würde die Tatsache, dass sie akzeptiert wurde, bestehen bleiben.
Die zweite Abe-Administration führte eine staatliche Überprüfung des Prozesses der Kono-Erklärung durch, weil die Erklärung schwer zu verstehen war.
Die Regierung fand keine Beweise für Zwangsüberstellungen. Immer noch auf Anfrage der South Koreeiner Regierung stellte es klar, dass die Regierung die erzwungene Überstellung anerkannte, was bedeutet, dass sie gegen den Willen der Opfer erfolgte.
Obwohl keine neue Erklärung herausgegeben wurde, überschrieb sie effektiv die Kono-Erklärung.
Die Nanking-Frage wird zu einem ernsthaften Problem, das nicht vermieden werden kann, da das Sicherheitsproblem zwischen Japan und China in Zukunft wächst.
China wird seinen Einfluss nutzen, um die öffentliche Meinung zu seinen Gunsten zu schaffen.
Es ist ein Kampf der Wahrnehmungen.
Historisches Bewusstsein ist kognitive Kriegsführung, und wie Herr ARA sagte, wurde der Zwischenfall in Nanking für mentale Aktionen genutzt.
Das liegt daran, dass es mehr Einfluss hat als ein Kanonenschuss.
Weil die antijapanische Erziehung der Ära Jiang Zemin das Land durchdrungen hat, habe ich gehört, dass die Chinesen heute, wenn sie Alkohol trinken, aufgeregt sind und sagen: "Es gab den Vorfall in Nanking, also machen wir den Vorfall in Tokio noch einmal."
Ich habe auch gehört, dass sie möglicherweise denken: „Wir können die Atombombe nur gegen Japan einsetzen, weil sie das Nanjing-Massaker begangen haben.“
Was würde passieren, wenn die Realität des Vorfalls in Taiwan eintreten würde und es Spannungen zwischen Soldaten gibt, die glauben, dass sie „zurückschlagen“ werden, und Mitarbeitern der Selbstverteidigungskräfte, die ein Gefühl der Sühne haben und sagen: „Wir haben schreckliche Dinge zurückgezahlt Dann."
Es ist unbestreitbar, dass es in der kognitiven Kriegsführung einen Rückstand gibt.
Noch am 23. März 2021 äußerte die japanische Regierung ihre große Besorgnis über Menschenrechtsverletzungen in der Autonomen Region Xinjiang der Uiguren.
Der Leiter des Pressebüros des chinesischen Außenministeriums antwortete sofort: „Japan verdunkelt seine Worte mit dem ungewöhnlichen Verbrechen der Trostfrauenfrage. Er sagte: „Wie können sie sagen, dass sie die Menschenrechte respektieren?“ „Mehr als 35 Millionen Chinesen wurden getötet oder im japanischen Angriffskrieg verletzt und mehr als 300.000 wurden beim Nanjing-Massaker getötet", sagte er.
Sie sagen, Japan habe kein Recht, sich zu Menschenrechtsfragen zu äußern.
Im Juli desselben Jahres schaltete Sony (die lokale Tochtergesellschaft von Sony) eine Anzeige, in der die Veröffentlichung eines neuen Produkts vor dem Jahrestag des Vorfalls an der Marco-Polo-Brücke angekündigt wurde. Die chinesische Regierung verhängte im Oktober eine Geldstrafe gegen das Unternehmen wegen "Untergrabung der nationalen Würde und des Anstands".
Sie machten die Frage der historischen Anerkennung dafür verantwortlich, und Sony zahlte die Strafe.
Esaki.
Es ist typisch für die Frage der historischen Anerkennung.
Das oben erwähnte „Wiederaufnahmeverfahren ‚Das Nanjing-Massaker‘“ kam zu dem Schluss, dass „zu diesem Zeitpunkt keine Beweise gefunden wurden, um das sogenannte Nanjing-Massaker zu beweisen, den systematischen und geplanten Massenmord an bis zu 300.000 Menschen.
Als dieses Buch veröffentlicht wurde, tobte das oben erwähnte „Die Vergewaltigung von Nanking“ in den USA, und eine Reihe von Nachkriegs-Entschädigungsklagen wurden von einer Gruppe ehemaliger Kriegsgefangener des US-Militärs gegen japanische Unternehmen eingereicht.
Der Nachkriegs-Entschädigungsprozess wurde von der Neuen Linken in den US-amerikanischen und chinesischen Bürgergruppen geschürt und war in gewissem Sinne ein Versuch, die USA und Japan zu spalten.
Um zu verhindern, dass sich die US-Seite auf solche Spaltungstaktiken einlässt, haben wir ein Buch auf Englisch geschrieben, in dem wir unsere Argumente einzeln als Antwort auf die Ansichten von Iris Chang und anderen präsentieren.
Nishioka
In dem oben erwähnten Vorschlag des National Institute for Basic Studies war die Säule der historischen Öffentlichkeitsarbeit „Refute China as well“. Der zentrale Posten der historischen Öffentlichkeitsarbeit sollte beinhalten, dass das Vorkriegsjapan keinen Völkermord oder Verbrechen gegen die Menschlichkeit begangen hat.
Das bedeutet, dass die zentrale Säule der historischen Publizität sein sollte, dass Japan vor dem Zweiten Weltkrieg keinen Völkermord oder Verbrechen gegen die Menschlichkeit begangen hat.
Der nächste Schritt besteht meines Erachtens darin, dass die japanische Regierung zu gegebener Zeit bestätigt, dass sie nicht anerkennt, dass in Nanking ein Völkermord stattgefunden hat.
Die aktuelle Erklärung auf der Website des Außenministeriums sollte unter dem Gesichtspunkt der Maximierung des nationalen Interesses Japans betrachtet werden.
Das sagte auch General Matsui Ishine, Kommandant der Zentralchinesischen Gebietsstreitkräfte.
Er sagte: "Es scheint, dass einige der jungen Generäle in ihrer Aufregung abscheuliche Angriffe begangen haben, was ich sehr bedaure."
Aber mehr als das billigen wir nicht.
Ein solches abweichendes Verhalten war in allen Armeen typisch.
Wenn jemand sagt: „Die japanische Regierung gibt zu, Nichtkombattanten getötet und geplündert zu haben“, sollten Sie antworten können: „Nein, das ist abweichendes Verhalten.
Ala.
Nachdem ich Ihnen beiden zugehört hatte, wurde mir klar, dass wir uns wieder ändern müssen.
Es gibt noch Dinge, die getan werden müssen.
Esaki.
Ich verteidige nicht das Außenministerium.
Aber es reicht nicht, das Außenministerium schlecht aussehen zu lassen, wenn es darum geht, den externen Geschichtskampf zu gewinnen.
Nishioka.
Das ist wahr.
ARA
Als ich die Probe des Buches „The Definitive Version: The Nanjing Incident Never Happened“ fertig gestellt hatte, präsentierte ich es einem Medienbekannten von mir. Er sagte: „Es ist schwierig, dieses Buch vorzustellen, wenn Sie so entschieden sind das Außenministerium.
Ein anderer Titel wäre besser gewesen.
Esaki.

Zunächst einmal wird es also darum gehen, die Beweise für Pekings Behauptungen über systematische und geplante Massentötungen und die Beweise für 300.000 Menschen bis zu einem Punkt voranzutreiben, an dem es immer noch keine Beweise für solche Behauptungen gibt und an dem die Ergebnisse der Forschung unseres Landes zugenommen haben Zweifel an solchen Behauptungen.
Ala.
Ich habe gesagt, dass es keinen Zwischenfall in Nanking gegeben hat, und ich war entschlossen, das Außenministerium zu zerschlagen, aber jetzt sagen Sie, dass es kein Massaker oder Völkermord gegeben hat und dass wir dies jetzt zu unserem Thema machen müssen.
Esaki.
Wir haben keine Beweise für Völkermord oder Massaker gefunden.
Es ist nicht so, dass es keine gab.
Ara
Ich verstehe.
Es wurden keine Beweise dafür gefunden.
Nishioka.
Oder es ist nicht wissenschaftlich belegt.
Esaki
Wir wollen den internationalen historischen Kampf gewinnen, weil Herr ARA und seine Kollegen viele Forschungsergebnisse hervorgebracht haben.
Und um zu gewinnen, brauchen wir eine Strategie.
ARA
Sie meinen, die Strategie ist wesentlich.
Esaki.
Ja ist es.
Sie können nicht nur gewinnen, indem Sie Recht haben.
Nishioka.
Es ist das, was Sie definieren.
Das Massaker von Nanking ist aus heutiger Sicht ein Völkermord, ein Verbrechen gegen die Menschlichkeit, das vor dem Tokioter Tribunal nicht verhandelt wurde.
Es ist notwendig, die Geschichte bis zu dem Punkt zu führen, dass der Nachkriegsprozess von den Nazis anerkannt wurde, aber nicht von den Alliierten, die Japan richteten, und dass wir nicht davon sprechen, die Tokyo-Prozesse zu leugnen.
Dafür müssen wir uns Verbündete suchen.
Ala.
Ich werde weiter auf die taktischen und strategischen Aspekte eingehen.
Esaki.
Dank ARA und anderen sind wir endlich an diesem Punkt angelangt.
Es ist Zeit für eine Umkehroffensive.

 


China comenzó a usar el tema histórico por necesidad política

2023年04月06日 15時20分19秒 | 全般

Lo siguiente es de un artículo destacado de Kenichi ARA, Tsutomu NISHIOKA y Michio EZAKI en la edición del 1 de abril de la revista mensual Sound Arguments, titulado "El incidente de Nanking: una reversión integral del ataque".
Es una lectura obligada no solo para los japoneses, sino también para las personas de todo el mundo.
Como se describe, Kenichi Ara es un estudiante de último año de mi alma mater a quien amaré por siempre.
El énfasis en el texto que no sea el titular es mío.

ARA
Siempre he tratado de investigar la verdad sobre el "Incidente de Nanking", que se dice que ocurrió durante la Batalla de Nanking en 1937 durante la Guerra Sino-Japonesa.
Después de la guerra, hubo un momento en que la gente lo llamó la "Masacre de Nanking", como para enmarcar a Japón, pero compilé mi investigación reciente en un libro, "El incidente de Nanjing nunca sucedió: ¡Despierte, Ministerio de Relaciones Exteriores! (Tenden -sha), que una vez más aclaró que el incidente era ficción.
La investigación sobre el Incidente de Nanjing sigue activa y se han publicado varios resultados, incluido uno del periodista Yu Ikeda.
Centrándose en los "misioneros" que establecieron una "zona de seguridad" en Nanjing en el momento del Incidente de Nanjing, la investigación ha demostrado que estos "misioneros" no eran neutrales y ha profundizado en la "intención maliciosa" de los "misioneros" e incluso aclaró la certeza de por qué se creó el Incidente de Nanjing.
Ha profundizado la sospecha de que el Incidente de Nanking fue realmente creado.
Nishioka
Respeto su trabajo, Sr. Ara, y espero su continuo apoyo.
Ezaki
Soy yo también.
El Sr. ARA y el profesor emérito Shudo HIGASHINAKANO, historiador y profesor emérito de la Universidad de Asia, han estado recopilando constantemente datos sobre el incidente de Nanking y los han aclarado.
Es vital investigar para Japón.
Respeto que haya continuado esta investigación durante muchos años, y ha acumulado una considerable investigación histórica.
También es un logro verdaderamente sobresaliente.
Ala.
Sin embargo, por otro lado, sería imposible difundir una comprensión correcta del Incidente de Nanking.
O más bien, estoy frustrado de por qué no se está difundiendo la comprensión correcta.
Para empezar, el gobierno japonés expresó constantemente una opinión negativa sobre la existencia o inexistencia del Incidente de Nanking.
Sin embargo, el sitio web del Ministerio de Relaciones Exteriores afirma: "El gobierno japonés cree que es innegable que hubo asesinatos y saqueos de no combatientes después de la entrada de las tropas japonesas en Nanjing (1937). Sin embargo, existen varias teorías con respecto a la específica número de víctimas, y el gobierno cree que es difícil determinar el número correcto.
¿Sobre qué base hace el gobierno tal declaración?
Le he preguntado repetidamente al Ministerio de Relaciones Exteriores, pero no importa cuántas veces pregunté, no respondieron.
Como resultado de varias investigaciones, quedó claro que la política del gobierno japonés, que inicialmente había negado la existencia del Incidente de Nanking, cambió en 1994 bajo la administración del presidente Hata Tsutomu.
También se reveló en la edición de febrero de la revista mensual "Sound Arguments" en un artículo titulado "El incidente de Nanking, que se afirma sin pruebas.
He tenido sentimientos similares durante algún tiempo.
La Sociedad Japonesa de Estudios de Nanking, fundada por el profesor Higashinakano, cuyo nombre se acaba de mencionar, examinó minuciosamente el Incidente de Nanking hasta 2008.
Participé en este estudio y, al examinar de cerca los documentos primarios, aclaré que el Incidente de Nanking fue "propaganda de guerra" del Partido Nacionalista Chino.
En ese momento, estaba convencido de que el Incidente de Nanking se había aclarado por completo.
Sin embargo, la investigación histórica conjunta entre Japón y China que comenzó en 2006 no utilizó estos resultados en absoluto.
El profesor emérito Shinichi Kitaoka de la Universidad de Tokio se desempeñó como presidente de la parte japonesa. Aún así, desde el principio, siguió con la política de que "el Incidente de Nanking existió".
En 2014, China solicitó a la Organización de las Naciones Unidas para la Educación, la Ciencia y la Cultura (UNESCO) que sus materiales sobre la "Masacre de Nanjing" se registraran como Memoria del Patrimonio Mundial, lo que fue aprobado.
En ese momento, el Ministerio de Relaciones Exteriores estaba básicamente en posición de reconocer el Incidente de Nanjing, por lo que tengo la impresión de que la solicitud fue aceptada con poca resistencia.
Entonces protesté ante el Ministerio de Relaciones Exteriores, pero fue "un clavo en el ataúd".
El Incidente de Nanking se había resuelto por completo, pero esto no se reflejaba en el mundo en absoluto.
Afortunadamente, cuento con la cooperación del Sr. Masamune Wada, miembro de la Cámara de Consejeros, para encontrar materiales que respalden mi reclamo.
En respuesta a la pregunta del Sr. Wada, el Ministerio de Relaciones Exteriores parece tener un único punto de vista: "No tenemos los documentos", pero no estamos tan preocupados por nuestros esfuerzos aquí.
¿Cómo podemos animar al público e impulsar el movimiento en el futuro?

ure? ¿Cómo podemos cambiar el Ministerio de Relaciones Exteriores?

Un campo de juego diferente al de la elucidación de hechos históricos
Nishioka.
Corregir la página web del Ministerio de Relaciones Exteriores que acaba de mencionar el Sr. ARA es sin duda fundamental.
Pero, al decir, "¡El hecho histórico correcto es este! ¡Admítelo!" de una manera que obligue a la otra parte a inclinarse ante la verdad,
¿Admitirá el Ministerio de Relaciones Exteriores que sus explicaciones anteriores estaban equivocadas?
En cambio, me temo que los valiosos resultados de la investigación que han surgido no se utilizarán y que no podremos avanzar más.
Lo esencial es cómo crear un entendimiento compartido entre los miembros de la Dieta y otras partes interesadas.
Para hacerlo, debemos tener muy claro cómo percibir el Incidente de Nanking.
Es el primer paso importante.
ARA
¿Qué vas a hacer exactamente?
Nishioka
Por ejemplo, el 29 de noviembre de 2021, el Instituto Nacional de Asuntos Básicos del Estado, presidido por la Sra. Yoshiko Sakurai, emitió una propuesta de política titulada "Fortalecer el sistema de relaciones públicas internacionales en relación con la conciencia histórica".
Se presentó en la edición de enero de 2022 de la revista mensual "Seiron", titulada "Refutar a China mediante el fortalecimiento de las relaciones públicas internacionales".
La propuesta tiene cuatro puntos.
El primero es "continuar y fortalecer la 'publicidad internacional de conciencia histórica sistemática que se adentra en los hechos', desarrollada en la Oficina del Viceprimer Ministro Adjunto en la Oficina del Primer Ministro.
El segundo es "fortalecer y desarrollar aún más la cooperación público-privada en las relaciones públicas históricas".
La tercera es: "También debemos refutar a China. Hacer del hecho de que 'Japón no cometió genocidio ni crímenes contra la humanidad antes de la guerra' un pilar de nuestra publicidad histórica".
Y finalmente, "No hacer concesiones a los trabajadores coreanos y consolar las demandas de compensación de las mujeres, alegando que violan el derecho internacional, y fortalecer las relaciones públicas internacionales que se adentran en los hechos históricos.
Incluso bajo la administración de Shinzo Abe, no hubo una decisión política para involucrar a China en una batalla de percepciones históricas.
Por lo tanto, la declaración en el sitio web del Ministerio de Relaciones Exteriores de que "hubo actos de asesinato y saqueo de no combatientes, que no se pueden negar" no se corrige, y ni siquiera se aclara la base de la declaración.
¿Cómo podemos cambiar esta situación?
Creo que una pista para pensar es una charla del Sr. Tetsuo Ito, presidente del Centro de Estudios de Políticas de Japón, quien habló en una reunión especial titulada "El ex primer ministro Shinzo Abe y la cuestión de la conciencia histórica" celebrada en diciembre pasado por el Grupo de Estudio sobre la Cuestión de la Conciencia Histórica.
Es una historia sobre cómo el Sr. Abe abordó el tema de las mujeres de solaz, también presentada en la edición de marzo de la revista mensual "Sound Arguments", "Shinzo Abe y sus amigos que continuaron peleando la batalla de la historia".
El Sr. Abe se dio cuenta del problema en 1997 cuando se incluyó la descripción "prostitutas militares trasladadas a la fuerza" en todos los libros de texto de historia de la escuela secundaria.
Sin embargo, no tomó la iniciativa de convocar a funcionarios del Ministerio de Educación y del Ministerio de Relaciones Exteriores para ahorcarlos.
En cambio, organizó alrededor de 80 miembros de la Dieta que se convirtieron en sus amigos y realizaron sesiones de estudio dirigidas por miembros de la Dieta casi todas las semanas. En una ocasión, invitó al grupo de entregas forzadas. En otra ocasión, invitó al secretario en jefe del gabinete, Yohei Kono, parte de la "Declaración de Kono", a escuchar al subsecretario en jefe del gabinete, Nobuo Ishihara.
A través de repetidos cuestionamientos y discusiones, los legisladores reunidos establecieron un entendimiento común inquebrantable de que no se había movido por la fuerza a las mujeres de solaz.
Así procedieron, uno a uno.
Fue en 2019, cerca del final de la segunda administración de Abe, que el Ministerio de Relaciones Exteriores declaró claramente en su sitio web: "Además de expresiones como 'trasladado a la fuerza' y 'esclavas sexuales', también hay afirmaciones que no pueden puede decirse que se basa en hechos históricos, como describir el número de mujeres de solaz como '200.000' o 'varios cientos de miles".
Tomó 22 años.
Estoy seguro de que los esfuerzos del Sr. Ara y el Profesor Higashinakano fueron extraordinarios. Aún así, incluso si se resuelve el aspecto académico del tema, la conciencia histórica como movimiento político es diferente.
Hay, por supuesto, un estrecho interés entre el tema de la historia y el tema del reconocimiento de la historia. Aún así, varias fuerzas utilizan el tema de la historia para realizar sus objetivos políticos.
Es un tema de conciencia histórica, donde también debemos profundizar nuestro análisis y tomar contramedidas.
Eso creo.
Como escribió el Sr. ARA, la cuestión del Incidente de Nanking, en particular, tiene una montaña que escalar en la forma de los Juicios de Tokio.
Sin embargo, el régimen maoísta no hizo uso de Nanking.
Por el contrario, le dijeron a la gente que no lo hiciera.
En otras palabras, dependiendo de las circunstancias en el lado chino, puede o no

ot ser sacado.
En la era de Deng Xiaoping, Deng Xiaoping dijo: "Use" el tema del libro de texto, y se estableció el "Salón Conmemorativo de la Masacre de Nanjing".
El PCCh recibió apoyo económico de Japón a través de la reforma y la apertura, pero quería que la legitimidad de su gobierno se basara en el hecho de que había luchado contra Japón.
Por lo tanto, era necesario decir que Japón tenía la culpa.
Wang Zheng, un erudito chino que vive en los EE. UU., ha escrito un libro titulado "Cómo creó la comprensión histórica de China" (Toyo Keizai Shinposha).
Detalla que China comenzó a usar el tema histórico por necesidad política y todavía lo usa hoy.
El tema de los libros de texto fue planteado por Deng Xiaoping en 1982, y también se utilizó la visita del primer ministro al Santuario Yasukuni.
Un punto de inflexión significativo fue el incidente de la plaza de Tiananmen, que fue criticado y se empezaron a utilizar los temas étnicos.
Luego, el PCCh impartió educación antijaponesa y la administración de Jiang Zemin creó un marco antijaponés y una red internacional.
Es fundamental darse cuenta de que este tema refleja la situación del lado chino, que es diferente a lo que sucedió en Nanking.
Será esencial comprender y analizar la imagen general del enemigo y cómo podemos tener un entendimiento común en nuestro campo.

Mate la explicación del Ministerio de Relaciones Exteriores.
Nishioka
Entiendo lo que dice el Sr. Ezaki, pero por analogía con mi experiencia durante el tema de las mujeres de solaz, estoy seguro de que hay trucos en los documentos publicados por el Ministerio de Asuntos Exteriores y que hay problemas con las descripciones en su sitio web. .
Incluso el texto de la Declaración de Kono no reconoce la entrega forzada de mujeres por parte de funcionarios en la península de Corea.
Pero antes que nada, se amplió la definición de "forzado".
La palabra "forzado" se usa para tomarse en contra de la voluntad de uno, en lugar de "forzado" en el sentido de que los funcionarios del gobierno arrebatan a las mujeres de solaz como secuestradores.
Incluso en el caso de ser vendido por sus padres, si la persona no quería ser vendida, decían que era "forzada".
Además, si continúa leyendo el discurso, encontrará la frase: "También quedó claro que los funcionarios del gobierno y otros fueron cómplices directos".
Él dice que esta no es una historia sobre la península de Corea, sino un incidente en Indonesia.
Menciona esto debido al incidente de Semarang en Indonesia, donde hubo un ejemplo de mujeres de solaz holandesas que fueron transportadas a una estación de solaz.
El párrafo sobre la Península de Corea no dice que los funcionarios u otros estuvieran directamente involucrados. Aún así, en un apartado posterior reconoce que hubo casos en los que intervinieron funcionarios, sin precisar el caso de Indonesia y con eso en mente.
Una lectura vaga del párrafo puede parecer indicar que se trata de una admisión de entrega forzosa en Corea, pero un examen más detenido sugiere que no es así.
Así que se puede leer de dos maneras.
Ezaki.
Eso es ciertamente cierto.
Estoy seguro de que el Ministerio de Relaciones Exteriores le está diciendo a Beijing: "Nuestro país reconoce el Incidente de Nanking.
Es la misma composición que la Declaración de Kono, y la usan de manera diferente.
Sería bueno que el MOFA le explicara a Beijing que "lo único que nuestro país reconoce es que hubo asesinatos y saqueos de no combatientes en Nanking después de que las tropas japonesas entraran en la ciudad, por quién sabe quién", pero estoy seguro eso no es lo que están diciendo.
En cambio, creo que están explicando la imagen de la masacre como si fuera una admisión por parte del gobierno japonés de lo que Beijing llama una masacre.
Por lo tanto, debemos examinar a fondo el punto de que el Ministerio de Relaciones Exteriores está usando la palabra "genocidio" tanto dentro de Japón como contra China de esa manera.
Nishioka
Ese es precisamente el tema del reconocimiento histórico.
Ese no es un tema histórico sino un tema de reconocimiento histórico.
ARA
No reconocí la cuestión histórica y la cuestión de la conciencia histórica por separado.
Creo que es importante, sin embargo.
Ezaki.
El hecho de que el Sr. ARA haya hecho correr la voz del Ministerio de Relaciones Exteriores de que no tienen evidencia de las declaraciones que están escribiendo en su sitio web será de gran ayuda a partir de ahora.
Sin embargo, esclarecer hechos históricos no es lo mismo que discutir cómo ganar en diplomacia y política internacional, donde radica el tema del reconocimiento histórico.
Nishioka.
Durante la primera administración de Abe, cuando aumentaron las críticas a la Declaración de Kono, no estuve de acuerdo con la opinión de que la Declaración de Kono debería desecharse.
Si la Declaración de Kono admitía la entrega forzada, pero decía que no hubo entrega forzada, y por lo tanto debía descartarse, se mantendría el hecho de que fue aceptada.
La segunda administración de Abe llevó a cabo una revisión gubernamental del proceso de la Declaración de Kono porque la declaración era difícil de entender.
El gobierno no encontró ninguna prueba de entrega forzada. Aún así, a petición de South Koreun gobierno, aclaró que el gobierno reconoció la entrega forzada, lo que significa que fue en contra de la voluntad de las víctimas.
Aunque no se emitió una nueva declaración, efectivamente sobrescribió la Declaración de Kono.
El problema de Nanking se convertirá en un problema grave que no se puede evitar a medida que crezca el problema de seguridad entre Japón y China en el futuro.
China utilizará su influencia para crear una opinión pública a su favor.
Es una batalla de percepciones.
La conciencia histórica es una guerra cognitiva y, como dijo el Sr. ARA, el Incidente de Nanking se ha utilizado para la acción mental.
Eso es porque tiene más influencia que un cañonazo.
Debido a que la educación antijaponesa de la era de Jiang Zemin ha impregnado el país, he oído que cuando los chinos beben alcohol hoy en día, se emocionan y dicen: "Hubo el Incidente de Nanking, así que hagamos de nuevo el Incidente de Tokio".
También escuché que existe la posibilidad de que estén pensando: "Podemos usar la bomba atómica solo contra Japón porque cometieron la Masacre de Nanjing".
¿Qué pasaría si la realidad del incidente de Taiwán llegara a suceder y hubiera tensión entre los soldados que piensan que "devolverán el golpe" y el personal de las Fuerzas de Autodefensa que tienen un sentido de expiación y dicen: "Hicimos cosas terribles entonces."
Es innegable que existe un atraso en la guerra cognitiva.
Recientemente, el 23 de marzo de 2021, el gobierno japonés expresó su gran preocupación por los abusos contra los derechos humanos en la Región Autónoma Uigur de Xinjiang.
El jefe de la oficina de prensa del Ministerio de Relaciones Exteriores de China respondió de inmediato: "Japón está nublando sus palabras con el crimen inusual del tema de las mujeres de solaz. Dijo: "¿Cómo pueden decir que respetan los derechos humanos?". "Más de 35 millones de chinos fueron asesinados. o heridos en la guerra de agresión de Japón, y más de 300.000 murieron en la Masacre de Nanjing", dijo.
Dicen que Japón no tiene derecho a hablar sobre cuestiones de derechos humanos.
En julio del mismo año, Sony (la subsidiaria local de Sony) publicó un anuncio anunciando el lanzamiento de un nuevo producto antes del aniversario del Incidente del Puente Marco Polo. El gobierno chino multó a la empresa en octubre por "socavar la dignidad y el decoro nacionales".
Le echaron la culpa al tema del reconocimiento histórico, y Sony pagó la multa.
Esaki.
Es típico de la cuestión del reconocimiento histórico.
El mencionado "Nuevo juicio 'La Masacre de Nanjing'" concluyó que "no se han encontrado pruebas en este momento para probar la llamada Masacre de Nanjing, el asesinato en masa sistemático y planificado de hasta 300.000 personas.
Cuando se publicó este libro, los mencionados anteriormente, "La violación de Nanking", estaban causando estragos en los EE. UU., y un grupo de ex prisioneros de guerra del ejército de los EE. UU. estaba presentando una serie de demandas de compensación de posguerra contra empresas japonesas.
El juicio de compensación de la posguerra fue fomentado por la Nueva Izquierda en los grupos cívicos de EE. UU. y China y, en cierto sentido, fue un intento de dividir a EE. UU. y Japón.
Para evitar que la parte estadounidense se involucre en tácticas tan divisivas, escribimos un libro en inglés, presentando nuestros argumentos uno por uno en respuesta a las opiniones de Iris Chang y otros.
Nishioka
En la propuesta mencionada anteriormente por el Instituto Nacional de Estudios Básicos, el pilar de las relaciones públicas históricas era "Refutar a China también. El mensaje central de la publicidad histórica debería incluir que el Japón de antes de la guerra no cometió genocidio ni crímenes contra la humanidad".
Significa que el pilar central de la publicidad histórica debería ser que Japón no cometió genocidio ni crímenes contra la humanidad antes de la Segunda Guerra Mundial.
El próximo paso, creo, es que el gobierno japonés confirme, en el momento apropiado, que no reconoce que haya ocurrido ningún genocidio en Nanking.
La declaración actual en el sitio web del Ministerio de Relaciones Exteriores debe verse desde la perspectiva de maximizar el interés nacional de Japón.
El General Matsui Ishine, Comandante de las Fuerzas del Área de China Central, también dijo.
Dijo: "Parece que algunos de los jóvenes generales, en su excitación, cometieron ataques abominables, que lamento mucho".
Pero no aprobamos nada más que eso.
Tal comportamiento desviado era típico en todos los ejércitos.
Si alguien dice: "El gobierno japonés admite haber matado y saqueado a no combatientes", deberías poder responder: "No, eso es un comportamiento desviado.
Ala.
Después de escucharlos a ambos, me di cuenta de que necesitamos cambiar nuestras formas nuevamente.
Todavía hay cosas que hay que hacer.
Ezaki.
No estoy defendiendo al Ministerio de Relaciones Exteriores.
Pero no es suficiente para hacer quedar mal a la Cancillería a la hora de ganar la batalla de la historia exterior.
Nishioka.
Eso es verdad.
ARA
Cuando terminé la muestra del libro, "La versión definitiva: El incidente de Nanjing nunca sucedió". Se lo presenté a un conocido mío de los medios. Él dijo: "Es difícil presentar este libro si eres tan definitivo sobre el Ministerio de Relaciones Exteriores.
Otro título hubiera sido mejor.
Ezaki.

Entonces, antes que nada, la clave será cómo llevar la evidencia de las afirmaciones de Beijing de asesinatos masivos sistemáticos y planificados y la evidencia de 300,000 hasta el punto en que todavía no haya pruebas de tales afirmaciones y donde los resultados de la investigación de nuestro país hayan planteado dudas sobre tales afirmaciones.
Ala.
He estado diciendo que no hubo Incidente de Nanking y que estaba decidido a aplastar al Ministerio de Relaciones Exteriores, pero ahora usted dice que no hubo masacre ni genocidio y que debemos hacer de eso nuestro tema ahora.
Ezaki.
No hemos encontrado ninguna prueba que justifique el genocidio o la masacre.
No es que no los hubiera.
Ara
Veo.
No se han encontrado pruebas que lo corroboren.
Nishioka.
O no ha sido probado académicamente.
Ezaki
Queremos ganar la batalla histórica internacional porque el Sr. ARA y sus colegas han producido muchos resultados de investigación.
Y para ganar, necesitamos una estrategia.
ARA
Quieres decir que la estrategia es esencial.
Ezaki.
Sí, lo es.
No se puede ganar simplemente teniendo razón.
Nishioka.
Es lo que tu defines.
La Masacre de Nanking es genocidio, en los términos de hoy, un crimen contra la humanidad que no se conoció en el Tribunal de Tokio.
Hay que llevar la historia al punto de que el juicio de la posguerra fue reconocido por los nazis pero no por los Aliados que juzgaron a Japón y que no estamos hablando de negar los Juicios de Tokio.
Necesitamos hacer aliados para ese propósito.
Ala.
Consideraré más a fondo los aspectos tácticos y estratégicos.
Ezaki.
Gracias a ARA y otros, finalmente hemos llegado a este punto.
Es hora de una ofensiva de reversión.