Hva er hensikten med å bruke all sin innflytelse og dyktige veltalenhet "til å undergrave det japanske folket?" spør forfatteren Asahi og avisbransjen som følger hans eksempel.
10. juni 2019
I går hadde jeg med meg tre bøker som venner på Shinkansen fra Shin-Osaka til Tokyo og tilbake.
En av bøkene, et kapittel i følgende bok av Ryusho Kadota, må gjøres kjent for det japanske folk og verden så snart som mulig, så jeg ba min bokormvenn om å hjelpe meg.
Min venn viste meg til en anmeldelse av boken og spurte meg om jeg hadde lest gårsdagens lesespalte i Sankei Shimbun.
Masayuki Takayama skriver sjelden bokanmeldelser, men vennen min mente at han ville skrive om denne boken denne gangen.
Det var også den anmeldelsen som var mest relevant for det kapittelet jeg planla å sende.
Bokanmeldelsen kommer etter dette kapittelet.
"Yoshida-rapporten" og Asahi Shimbuns ondskap
"Yoshida-rapporten" og rapporten om trøstekvinnene
Asahi Shimbun er i sannhet en "mystisk størrelse" for det japanske folk.
Ingen andre medier i Japan har gjort så mye for å undergrave Japan og det japanske folk internasjonalt og sette dem i en ufordelaktig stilling.
Det japanske folket har lidd mange ulemper på grunn av Asahi Shimbuns dekning.
For eksempel skapte avisen Asahi Shimbun i sin utgave av 11. august 1991 et problem ved å beskrive koreanske trøstekvinner som "kvinner som ble tatt med til slagmarken under navnet 'Kvinners frivillige korps' og tvunget til å prostituere seg med japanske soldater". Det er i dag allment kjent at dette har ødelagt forholdet mellom Japan og Korea fullstendig, og at det har utgjort et betydelig hinder for unge japanere som ønsker å komme seg ut i verden.
På den tiden da fattigdommen hersket i verden, var det mange kvinner i både Japan og Korea som av ulike grunner dessverre havnet i jobber som innebar prostitusjon.
Mange av de uheldige kvinnene var garantert en månedlig inntekt på 300 yen, omtrent 30 ganger soldatenes lønn, for å drive med denne typen virksomhet.
Avisen Asahi Shimbun har imidlertid fått det til å se ut som om disse kvinnene ble "tatt med" til slagmarken og tvunget til "prostitusjon".
Tvert imot ble det japanske folket selv "vanæret".
Den grunnleggende strukturen i Asahis "Yoshida-rapport", som begynte 20. mai 2014, er den samme.
Omfanget av denne kampanjeartikkelen var først og fremst forbløffende.
Ikke bare havnet den øverst på forsiden og på andre side med sin overskrift, men den var også så omfattende at det ble opprettet en egen side på nettversjonen (Asahi Digital).
I artikkelen rapporterte Asahi at om morgenen den 15. mars 2011 hadde 90 % av de TEPCO-ansatte ved Fukushima Daiichi "brutt anleggssjefens ordre" og "trukket seg tilbake fra anlegget".
Med andre ord hadde de fleste ansatte "brutt ordre" og flyktet fra anlegget.
Videre avslørte "Yoshida-rapporten", som Asahi har fått fra Government Accident Independent Investigation Agency, at dette var sant.
Hvis dette stemmer, er det et stort scoop som aldri tidligere har blitt rapportert i media.
Men er det sant?
Denne artikkelen fortsetter.
Det følgende er en anmeldelse av boken av Masayuki Takayama, som ble publisert i Sankei Shimbun.
En appell om sunn fornuft
Avisenes sykdom
Skrevet av Ryusho Kadota (Sankei Shimbun Publications, 880 yen inkl. mva.)
Det er mange som sier at det er noe galt med Asahi Shimbun.
Ikke bare "noe".
Alt er galt.
Den har vanæret det japanske folket ved å spre løgnen om trøstekvinnene i 30 år.
Bare det burde være nok til å få avisen til å slutte å utgi avisen, men likevel fortsetter den å være dum.
Menneskene rundt dem er også overbærende.
I spalten "Mistillit til aviser" i Weekly Bunshun har de alltid blitt behandlet som en fornuftig og fremtredende avis.
De fleste av dem som uttrykte mistillit til Asahi, har nå gått bort.
Da jeg trodde det var nok en oppblomstring av Asahis selvrettferdighet, dukket forfatteren opp i vår avis' "Gi en peptalk til avisen!"
Denne boken er hovedsakelig et sammendrag av den artikkelen.
Denne boken er hovedsakelig et sammendrag av denne artikkelen, men den inkluderer også Yoshida Report-hendelsen, som har en historisk tilknytning til Asahi.
Verden beundret engasjementet til Masao Yoshida, direktøren for TEPCOs kjernekraftverk Fukushima Daiichi, og hans underordnede, som ble værende på stedet og tok ansvar for ulykken.
Yoshida-rapporten fra regjeringens uavhengige undersøkelseskommisjon for ulykken ble holdt hemmelig.
Asahi fikk tak i den og hånte verdens lovprisning ved å rapportere at "700 av hans underordnede hadde forlatt anlegget for å skåne sine egne liv".
Historien er et hemmelig dokument.
Selv om sannheten ikke kunne verifiseres, intervjuet forfatteren direktør Yoshida grundig og lyttet til hans underordnede.
Gjennom grundige undersøkelser påpekte han Asahis falske rapportering og avslørte løgnene.
Reporteren fra Asahi Shimbun som skrev artikkelen, hadde ikke engang reist til åstedet for å undersøke hendelsen.
Han hadde ingen intensjon om å skrive om fakta; han var bare interessert i hvordan han kunne rakke ned på det japanske folket.
I likhet med denne reporteren dekker ikke dagens journalister lenger nyhetene.
Det, sier forfatteren, er det som fører til korrupsjon av aviser.
Han peker på symptomene på sykdommen, og sier at de befinner seg i en tilstand av "narsissisme uten å se på virkeligheten" ved å late som om "vi kjemper mot dem som vil ha krig med våre penner", selv om de ikke dekker krigen.
Når det for eksempel gjelder Kinas og Sør-Koreas arrogante oppførsel, undertrykker de gode argumenter ved å trekke frem et ubegrunnet masochistisk syn på historien og si: "Glem aldri smerten til ofrene for kolonistyre og invasjon."
Når det gjelder Megumi-saken, skrev Asahi Shimbun at den var "et hinder for vennskapelige forhandlinger mellom Japan og Nord-Korea", og at representanten Renhos doble statsborgerskap reiser spørsmålet: "Er det virkelig så viktig å være ren japaner?"
Forfatteren spør Asahi og avisbransjen som følger deres eksempel: "Hva er hensikten med å bruke all deres innflytelse og dyktige veltalenhet til å undergrave det japanske folket?
Forfatteren er opprinnelig fra Tosa.
Stemmen hans, som er trent av havbrisen, har gitt ham æren av å henvende seg til USAs president Trump og håndhilse på ham i Kokugikan.
Med høy røst krever han at fornuften må gjenopprettes i dagens aviser.
Dette er en bok som først og fremst bør leses av journalistene i Asahi Shimbun.
Anmeldt av Masayuki Takayama (journalist)
2024/6/13 in Kanazawa
