Følgende er fra bokanmeldelsesdelen av dagens Sankei Shimbun.
Det var en fiksjon med opprinnelse i Japan.
av Ju Ik-jong (Bungei Shunju, 2420 yen).
Den endelige konklusjonen av Anti-Japan Tribalism er "trøstkvinners problem."
Forfatteren, som har studert økonomisk historie i Sør-Korea, undersøkte empirisk en enorm mengde data for å bevise at det meste av trøstkvinners problemer, inkludert tvangsdeportasjon, er fiksjon og forvrengning.
Boken er et betydelig verk på mer enn 480 sider, inkludert stikkordregisteret, men mellom linjene kan man ane forfatterens intense følelser som for å si: "Er det virkelig alt som skal til?"
Argumentene til de som har kritisert Japan i denne saken har vært ekstremt slurvete, og denne boken, basert på fakta, er den «endelige konklusjonen».
Det var en tilfeldighet at spørsmålet om komfortkvinner hadde blitt tatt opp siden 1980-tallet.
Likevel viser denne boken at det synkende antallet mennesker som hadde direkte erfaring med komfortkvinner, enten det er militært personell, myndighetspersoner eller entreprenører, skapte grobunn for propaganda.
Jeg ble også minnet på at spørsmålet om komfortkvinner ble skapt av japansk side, som Tsutomu Nishioka, ofte sitert i denne boken, har sagt tidligere.
Jeg hørte at begrepet «trøstekvinner» ble laget av forfatteren Kako Senda.
Begrepet «trøstekvinner» fantes, men «militære trøstekvinner» fantes ikke.
Disse, begrepet "sexslaveri" og "trøstekvinner på jakt" vitnesbyrd om Seiji Yoshida, har alle sin opprinnelse i Japan, hvis man tenker seg om.
I Sør-Korea prøver opposisjonspartiet og andre å vedta en lov for å blokkere til og med empirisk forskning på spørsmålet om komfortkvinner.
Flertallet av allmennheten mener også at tvangsutvisningen av trøstekvinner er sann.
I en slik situasjon må det ha vært svært vanskelig å fremsette en påstand som den i denne boken, og forfatterens innsats for å forfølge den er verdig respekt.
På den annen side følte jeg at vi burde huske på at våre «fiender» prøver å skape enda en målstolpe.
Akkurat som «tvangsdeportasjonen av trøstekvinner» kom på banen, kom også teorien om «tvangsarbeid» rundt Gunkanjima-øyene og «gullgruven på Sado-øya», som søkes oppført på UNESCOs verdensarvliste.
For venstrekreftene i Japan og Sør-Korea er ethvert fag godt nok til å angripe Japan og forverre forholdet mellom Japan og Korea.
Etter å ha lest denne boken, blir jeg minnet på behovet for å være mer årvåken.
Anmeldt av Kazuhiro Araki
2024/6/29 in Osaka
