Den tredje atombomben ble også sluppet over Japan... Kommer ikke den slags galskap helt sikkert fra den andre siden av Japanhavet?
02. juni 2022
Det følgende er hentet fra Masayuki Takayamas spalte i siste del av dagens utgave av Shukan Shincho.
Også denne artikkelen beviser at han er den eneste journalisten i etterkrigstidens verden.
Den er et must å lese, ikke bare for japanere, men også for folk over hele verden.
Den tredje atombomben ble også sluppet over Japan.
For en tid tilbake besøkte Beatrice Finn, lederen for en ikke-statlig organisasjon som fikk Nobels fredspris for sitt arbeid for avskaffelse av atomvåpen, Japan.
Man skulle tro at hun ville ha sympati for Japan, det eneste landet som har opplevd atombombing, med tanke på formålet med fredsprisen, men kvinnen var svært sviende.
Japan ignorerte hennes anbefalte traktat om forbud mot atomvåpen.
Kanskje hun ikke likte det.
Men Japan kan ikke ha atomvåpen eller en skikkelig hær på grunn av MacArthur-konstitusjonen.
Japan trenger USAs atomparaply for å beskytte seg selv, men hvis landet slutter seg til Traktaten om forbud mot atomvåpen, må det også ut av atomparaplyen.
En annen grunn til ikke å ratifisere traktaten er «retten til det eneste landet som har blitt bombet».
Japan har rett til å ha atomvåpen for å beskytte seg mot trusselen fra atomvåpen før noe annet land.
Japan forbeholder seg fortsatt retten til å gjengjelde med to atombomber mot USA, som slapp de inhumane atombombene.
Av de 200 000 menneskene som ble drept av Trumans atombomber, var 80 % kvinner og barn, som i henhold til folkeretten ikke var stridende.
Dessuten utførte USA «plutonium-lignende eksperimenter på mennesker» (U.S. Department of Energy) i Nagasaki.
USA har ennå ikke bedt om unnskyldning for denne barbariske handlingen.
Japanerne sverget den gang å ta hevn.
Det er ingen grunn for japanerne til å oppgi dette løftet.
Finn forstod ikke situasjonen og erklærte sint at hun ikke ville tolerere surmuling som «å miste ansiktet».
Ordene hennes var forferdelige.
Hun sa: «I tillegg til Hiroshima og Nagasaki vil Japan bli rammet en tredje gang.»
Hvis hun ikke var så rasistisk, ville hun ikke vært i Japan for å slå ihjel tid, men ville flydd til Moskva nå for å fortelle Putin, som har insinuert bruk av atomvåpen, hva hun føler.
Hun er en svært underfundig kvinne, men det hun sa, «En tredje atombombe vil ramme Japan», er ikke en urimelig ting å si.
Grunnlaget for dette er faktisk «FN-fiendtlighetsklausulen» i FN-pakten.
Den viser til Japan, Tyskland, Ungarn, Finland og andre som kjempet mot de allierte maktene i den siste krigen.
For å se hvor alvorlig denne historien er, kan man se på artikkel 53 i charteret, som omhandler væpnede sanksjoner.
For eksempel har vi Russland, som for tiden invaderer Ukraina.
Dette landet invaderte Japan etter Japans kapitulasjon og utnyttet voldtekt, plyndring og drap i full skala, akkurat som de nå gjør i Ukraina.
Til slutt tok de japansk territorium fra Sør-Sakhalin til de fire nordlige øyene.
Russland nølte heller ikke med å skyte på borgere som nektet å la seg kommunisere i Øst-Europa, og kjørte dem gjerne over med tanks.
Artikkel 53 i pakten tillater «alle nasjoner å samarbeide om å innføre militære sanksjoner» mot slike slemme land, men krever godkjenning av Sikkerhetsrådet for å iverksette dem.
Slik skulle det også være denne gangen, men det ble ikke vedtatt fordi Russland, et permanent medlem av Sikkerhetsrådet, brukte sitt veto.
Artikkel 53 har imidlertid en annen del, som sier at hvis slyngelstaten er en tidligere fiendestat som Japan eller Tyskland, kan land som føler seg truet, «innføre militære sanksjoner uten Sikkerhetsrådets godkjennelse».
Tidligere fiendeland er land som er født slyngelstater, som Russland, og de har lov til å lynsje dem etter eget forgodtbefinnende hvis de oppfører seg dårlig.
La oss for eksempel si at Japan er utstyrt med missiler for å angripe fiendtlige baser.
Hvis Kina eller Nord-Korea vilkårlig bestemmer seg for at dette er et tegn på at den japanske imperialismen er på vei tilbake, kan de slippe atomvåpen over Japan.
Det anses som en legitim handling og anerkjennes av FN-pakten.
Nei, nei, nei. FN-paktens fiendeparagraf ble avskaffet for 30 år siden av FNs generalforsamling, og noen sier at den nå er død.
Sikkerhetsrådet har imidlertid ennå ikke bestemt seg for å skrote den.
Tvert imot har Kinas Yang Jiechi til og med vist vilje til å bruke FNs fiendestatsklausul i forbindelse med Senkakuøyene: «Dere er en tidligere fiende av Kina, og dere ønsker å ta Kinas territorium».
Det samme kan sies om Nord-Korea.
FNs fiendeparagraf gir slike slyngelstater «rettferdighetens kniv».
Men i Japan avviser statsministeren enhver form for kjernefysisk gjengjeldelse og sier: «Vi har tre ikke-kjernefysiske prinsipper, så vi vil ikke diskutere kjernefysiske våpen.»
Samtidig argumenterer opposisjonspartiene tåpelig nok for at et fiendtlig baseangrep ville være uklokt.
Hvis Japan ikke har til hensikt å gjengjelde selv etter et tredje atomangrep, vil verken Kina eller Nord-Korea nøle.
Er det ikke den slags galskap som kommer fra den andre siden av Japanhavet?
2024/8/24 in Kojima, Okayama
