Forfatteren foreslår å bevare Expo 2025s Store Takring, Gjestepaviljong og Naturens Skog permanent som nasjonale skatter, og å bygge verdens fineste botaniske hage innenfor disse.
Med utgangspunkt i sin egen erfaring med å komme seg etter en alvorlig sykdom og sine dager tilbrakt i Kyoto Prefekturale Botaniske Hage, fremhever han den helbredende og sosiale verdien av botaniske hager og ser for seg en urban oase av sesongpreget skjønnhet.
Han oppfordrer til å omgjøre Expo-området til en Nasjonal Minnes-Botanisk Hage og registrere den som et UNESCO verdensarvsted.
Forfatteren presenterer en visjon: å bevare den Store Takringen, Gjestepaviljongen og Naturens Skog—designet av Fujimoto Sōsuke, symbolet på Expo 2025 Osaka-Kansai—permanent som nasjonale skatter, og å oppføre verdens mest utsøkte botaniske hage innenfor dem.
Gjennom sin egen sykdomserfaring og sine dager i Kyoto Prefekturale Botaniske Hage taler han om den helbredende og mellommenneskelige verdien en botanisk hage kan gi, og beskriver muligheten for en urban botanisk hage hvor plommetrær, kirsebærblomster, roser og høstløv farger de fire årstidene.
Han foreslår en bærekraftig arv fra Expo som vil tiltrekke seg ikke bare innbyggerne i Osaka, men også mennesker fra hele Japan og verden.
I går kveld fikk jeg en inspirasjon om bruken av Expo-området—et glimt av innsikt tilhørende «sivilisasjonens dreieskive», sammenlignbar med en moderne Kūkai eller Nobunaga.
Jeg hadde bestemt meg for at, med Expo 2025, når sommeren kom—dager med uavbrutt klar himmel, perfekte for fotografering—ville jeg dra til den Store Takringen for å ta panoramabilder av Osaka-bukten og byen.
Derfor gikk jeg glipp av muligheten til å kjøpe et årskort. Men siden det fortsatt er tilgjengelig, vurderer jeg å anskaffe ett.
Den 2. august sendte TV Tokyo (Osaka) Shin Bi no Kyojin som presenterte Fujimoto Sōsukes «Store Takring ved Expo 2025 Osaka-Kansai», hvor Expo-ansvarlige fra hele verden enstemmig roste konstruksjonen.
«Alt burde bevares» (Vesterlendinger).
«Japansk byggeteknologi er ekstraordinær… bare japanere kunne ha bygget dette» (Asiatere og Afrikanere).
Den Store Takringen, Gjestepaviljongen og Naturens Skog—tre verk som legemliggjør de briljante ideene til Fujimoto Sōsuke, en av Japans mest beundrede arkitekter i verden—må bevares som nasjonale skatter.
I går kveld skrev jeg dette og sendte det ut til verden.
Og deretter kom den inspirasjonen som ble nevnt i begynnelsen—den høyeste idéen for å bevare dette stedet for alltid.
I mai 2011 diagnostiserte legen min at jeg bare hadde 25 % sjanse til å overleve en alvorlig sykdom, og jeg tilbrakte åtte måneder på Kitano-sykehuset, et stort medisinsk senter tilknyttet Kyoto universitet.
Takket være dyktigheten til legene—mine tidligere elever—og sykepleierne ble jeg helt frisk og utskrevet 16. desember 2011.
Året etter, 2012, tilbrakte jeg 300 av årets 365 dager i Kyoto Prefekturale Botaniske Hage, direkte tilknyttet Kitayama stasjon på Karasuma undergrunnsbanelinje.
Gjennom årstidene fotograferte jeg dens stadig skiftende planter, blomster, isfugler og andre fugler, sommerfugler som svart svalestjert og svalestjert, gekkoer og utallige insekter.
Denne botaniske hagen var virkelig praktfull. Hver dag brakte nye møter, aldri de samme som dagen før.
Noen ganger kjøpte jeg til og med et pendlerkort fra Shin-Osaka til Kyoto stasjon.
En viktig grunn til at jeg ble så betatt av Kyoto Prefekturale Botaniske Hage var dens bekvemmelighet: innen 50 minutter etter at jeg hadde forlatt hjemmet mitt, ankom jeg direkte til hagen via stasjonen, uten å være sliten.
Det sier seg selv at kvaliteten på selve hagen var ypperlig.
Den er også en botanisk hage som ligner sterkt på en skog, hjem til mange trekkfugler og fastboende fugler, samt utallige insekter.
Når jeg gikk inn gjennom Kitayama-porten, så jeg ofte et skilt som forklarte at dette var den eneste botaniske hagen i Asia som offisielt ble anerkjent som en slik.
Å bekrefte dette via Wikipedia fylte meg med høytid, for Kyoto Prefekturale Botaniske Hage var intet mindre enn en sivilisasjonens dreieskive.
Den 16. desember 2021—årsdagen for min utskrivelse etter fullstendig helbredelse fra sykdom—var det naturlig å huske hvordan jeg i 2012 hadde besøkt hagen 300 ganger.
Strengheten—eller snarere brutaliteten—i GHQs okkupasjonsstyre var sjokkerende.
Jeg besøker også Kyoto keiserpalass omtrent førti ganger i året.
Rett innenfor inngangen fra Marutamachi-gaten ligger det tidligere stedet for en keiserlig residens.
En dag, da jeg gikk inn i stedet for bare å fotografere hagen, ble jeg sjokkert over å få vite at den amerikanske hæren hadde beslaglagt og brukt denne residensen.
Ødeleggelsen som ble påført Kyoto Prefekturale Botaniske Hage var ikke mindre.
Så streng var GHQs styre: til og med bygninger og botaniske hager ble utsatt for slik hensynsløshet.
Hvor mye strengere må ikke da hjernevask-regimet mot folket ha vært?
Selv i dag er det naturlig at NHK og Asahi Shimbun fortsatt sitter dypt fast i den hjernevasken fra okkupasjonstiden.
Hvis de kunne behandle bygninger og botaniske hager med slik lovløshet, hvor mye verre må det da ha vært mot mennesker? Mot NHK? Mot Asahi Shimbun?
Derfor må vi i enda større grad omdanne Expo 2025-området til Expo 2025s Nasjonale Minnes-Botaniske Hage.
Deretter bør det registreres som et UNESCO verdensarvsted.
(Fortsettelse følger)
Relatert side: [Kyoto Prefekturale Botaniske Hage – Wikipedia]… 京都府立植物園 - Wikipedia
Opprettelsen av en av verdens største botaniske hager på Expo 2025 Osaka–Kansai-området - 文明のターンテーブル Sivilisasjonens Dreieskive
