Følgende kapitler ble utsatt for søkeforstyrrelser.
Dette er en forbrytelse som går ut på å lede søk til andre sider og hindre dem i å vises i søkeresultatene.
Sitemap Henvisende nettstedskart ble ikke funnet
Referring page https://blog.goo.ne.jp/sunsetrubdown21_2010/e/2ce867476d303323533be62b5a7d8eec
https://blog.goo.ne.jp/sunsetrubdown21_2010/e/22032f73ae321a4dcc10620b8231af1b
https://blog.goo.ne.jp/sunsetrubdown21_2010/e/ac5bac568a01ca1346ca1e26523f9b79
https://blog.goo.ne.jp/sunsetrubdown21_2010/e/9f24bb1f0f8a5a06f47553e483696589
Til Google LLC og dets morselskap, Alphabet Inc.
Som svar på kapittelet jeg sender til Goo, fortsetter denne lovbryteren å begå forbrytelsen med å hindre søk på denne måten på en utrolig vedvarende måte.
Hvis selskapet ditt tar affære, vil denne lovbryteren bli dømt for en forbrytelse (tilbakefall) og straffet hardt.
Først da, eller bare da, vil denne kriminaliteten opphøre.
Hvis det finnes lignende kriminelle på Internett, vil de ikke forsvinne med mindre du avslører dem og straffer dem hardt.
Internett vil med andre ord aldri bli normalisert.
Takket være Internett har ditt selskap blitt et av verdens ledende Internett-selskaper.
Det er din plikt og forpliktelse å utrydde disse forbryterne.
Uyghur, Mongolia, Hong Kong, Senkaku. China's Tyranny, Genocide
2021/10/21
Det følgende er hentet fra følgende bok som ble utgitt 31. mai 2021.
Uigurene, Mongolia, Hongkong, Senkaku
Kinas tyranni og folkemord
Dette er en bok som ikke bare Japans befolkning, men mennesker over hele verden, må lese.
Innledning av Yoshiko Sakurai
I forbindelse med utgivelsen av denne boken har vi tre, Yang Haiying, Yang Yi og jeg, brukt mye tid på å snakke sammen.
Hver gang vi møttes, ble vi litt bedre kjent med hverandre, og sympatien vår ble enda dypere.
Vi har alle tre vokst opp i svært forskjellige miljøer.
Yang Haiying ble født i 1964, samme år som OL i Tokyo, på Ordos-platået i Sør-Mongolia. Faren var kavalerist i den mongolske hæren.
Faren og vennene hans formante ham alltid da han var barn: «Du må leve ærlig, rettferdig og disiplinert som japanerne.»
Da han gikk på videregående skole, begynte han å lære japansk av en tidligere tjenestemann i den mongolske autonome regionen, som var under japansk innflytelse.
Gleden hos familien hans på den tiden er fortsatt uforglemmelig.
Etter å ha tatt eksamen ved Institutt for japansk språk ved Beijing Second Foreign Language University, kom han til Japan våren 1989 og fikk japansk statsborgerskap i 2000.
Han er i dag professor ved fakultetet for humaniora og samfunnsvitenskap ved Shizuoka University.
Han har utarbeidet et 15 000 sider langt «Basic Materials on the Mongolian Genocide» om forfølgelsen av det mongolske folket, men Yang Haiyings kulturantropologiske feltarbeid er uten sidestykke.
Han besøkte hver eneste mongolske familie og dokumenterte forfølgelsen de ble utsatt for i flere generasjoner, inkludert besteforeldre, foreldre, seg selv, barn og barnebarn, alle under sine egne navn.
Mongolenes erfaringer er ikke annerledes enn det uigurene opplever i dag.
Det er lidelsen av etnisk rensing og folkemord utført av det kinesiske kommunistpartiet.
For sin forskningsserie ble Yang Haiying i 2016 tildelt «Japans forskningspris» av tenketanken jeg leder, National Institute for Basic Research.
Yang Yi ble født i Harbin.
Hun vokste opp under de mørke dagene under kulturrevolusjonen, som begynte i 1966 og varte frem til 1976.
Familien hennes ble fordrevet til en jordbrukslandsby i januar 1970, der de tilbrakte tre og et halvt år.
Yang Yi skrev senere, basert på sine barndomserfaringer: «Hvis du ikke kritiserer fiendene dine med skitne og fornærmende ord, selv om du er et barn, vil du bli et ideologisk problem.
Men midt i disse grå dagene, da hun gikk på ungdomsskolen, fikk hun se et familiebilde i farger som hun hadde fått tilsendt av en slektning som bodde i Japan.
På den tiden var det ikke vanlig med fargebilder i Kina.
Klærne til Yang Yis søskenbarn var fargerike og stilige, og familien så lykkelig ut, noe som var et stort sjokk for henne.
Dessuten ser japanske byer vakre, dypgrønne og friske ut. Midt oppi alt dette gjør moderne arkitektur seg gjeldende. Det moderne Japan lever i beste velgående i de gamle gatene.
Yang Yi hadde utviklet en interesse for Japan gjennom fotografier, og kom til Japan i 1987. Samtidig som hun hadde ulike deltidsjobber, gikk hun på en japansk språkskole.
Da protestene på Den himmelske freds plass brøt ut i 1989, kunne ikke 25 år gamle Yang Yi stå stille, og hun skyndte seg til Den himmelske freds plass. På den tiden var studentenes ansikter fulle av håp.
Da hun talte støttende ord til studentene, ble Yang overrasket over den uventede bølgen av følelser som kom over henne.
Minnene fra de mørke opplevelsene under kulturrevolusjonen, følelsene som hadde samlet seg som stillestående vann, flommet over.
Noen dager senere ble studentenes håp brutalt knust og forvandlet til tragedie.
Nitten år senere skrev Yang Yi om hendelsen på Den himmelske freds plass i boken The Morning That Time Blurred (Bunmaki Bunko). Boken, som skildret studentenes dager med smerte og frustrasjon, vant Akutagawa-prisen.
Samtidig som hun skriver romaner, underviser hun i kreativ skriving ved Nihon University College of Art.
Jeg ble født på et feltsykehus i Hanoi i Vietnam i 1945, samme år som Japan ble beseiret i krigen.
Situasjonen rundt min fødsel var fylt av stor tragedie, da Japan opplevde et forferdelig nederlag og ble okkupert for første gang i historien.
Senere vokste jeg imidlertid opp i et fredelig Japan, symbolisert ved den nåværende grunnloven.
For meg var det hjerteskjærende å høre om erfaringene til disse to menneskene og de ideene om det kinesiske kommunistpartiet og det hankinesiske folket som de hadde fått inn med morsmelken.
Det var mange ting jeg trodde jeg visste, men som jeg ikke visste. Under dialogen sa Yang Haiying noe som jeg aldri kommer til å glemme.
«Selv om det kinesiske kommunistpartiet kollapser og de etniske gruppene under dets kontroll blir selvstendige, er det ikke noe løfte om en lys fremtid. Selv om det kinesiske kommunistpartiet faller og de styrte etniske gruppene blir selvstendige, er det ikke noe løfte om en lys fremtid. Selv om vi oppretter en mongolsk stat, en uigurisk stat eller en tibetansk stat, hva vil skje hvis vi fører demokratisk politikk i disse landene? Hva vil skje hvis vi har en demokratisk regjering i disse landene? De vil bli styrt i henhold til ønskene til flertallet av hankineserne. I en slik situasjon vil vi, de ulike etniske gruppene, bli undertrykt og massakrert på en enda verre måte enn nå.
Etter all denne tiden følte jeg det som om jeg hadde blitt truffet av lynet. Det var helt riktig. Situasjonen hadde nådd et slikt punkt.
Dette faktum er allerede åpenbart, men mange japanere, inkludert meg selv, kan ikke forestille seg det. Og de sier det uskyldig.
Og de sier uskyldig at det ville være bedre om diktaturet til det kinesiske kommunistpartiet kollapset og folkene i Tibet, Mongolia og Uyghur ble uavhengige.
Men Yang Haiying sa klart og tydelig at selv om de blir uavhengige, venter det dem en tragedie. Det er allerede for sent. Det er for sent. Det må vi huske dypt.
Mange aspekter ved Kina og de ulike etniske gruppene som kontrolleres av Kina, er fortsatt uklare når det gjelder hvilken vei de vil ta i fremtiden.
Men det eneste som er klart, er advarselen til Japan og det japanske folk. Vi må ikke akseptere hankinesernes herredømme på noen som helst måte.
Som japanere må vi beskytte landet vårt og holde den overdrevne migrasjonen av hankinesere til Japan innenfor moderate grenser og med forsiktighet.
På den måten kan japanerne fortsette å samhandle med hankineserne på en positiv måte.
Hvordan er det egentlig å leve i Kina under kommunistpartiets ettpartistyre?
Jeg håper denne boken vil gi deg et inntrykk av virkeligheten.
Jeg har lært mye av dere begge.
Jeg vil uttrykke min dypeste takknemlighet til dem begge, og jeg ønsker dem oppriktig lykke til i fremtiden.
Det ville glede meg om dere, leserne, kunne dele de to Yangs erfaringer.
11. mai 2021
2024/8/8 in Fukuyama
