文明のターンテーブルThe Turntable of Civilization

日本の時間、世界の時間。
The time of Japan, the time of the world

Kinas kjernefysiske kapasitet øker i en ekstraordinær hastighet.

2024年10月03日 17時39分31秒 | 全般

Følgende er hentet fra siste del av Yoko Sakurais faste spalte i ukemagasinet Shincho, som ble utgitt i dag.
Også denne artikkelen beviser at hun er en nasjonalskatt, den ypperste nasjonalskatten, slik Saicho definerer det.
Den er et must å lese, ikke bare for japanske borgere, men også for folk over hele verden.

LDP er fortapt under den nye presidenten Ishibas ledelse
Hvis Shigeru Ishiba blir president i LDP, vil den japanske økonomien stoppe opp, og landet vårt vil bli fattig.
Det er det jeg har skrevet og sagt i lang tid.
Og nå viser tegnene seg slik jeg spådde. 
Da Sanae Takaichi slo Ishiba i første valgomgang om presidentvervet i LDP, steg aksjemarkedet kraftig, og valutakursen svekket seg, noe som førte til bedre resultater for mange selskaper.
Så snart Ishiba kom tilbake i siste valgomgang, falt aksjemarkedet kraftig, og yenkursen reverserte sin tidligere svakhet.
Den 30. september, inkludert helligdagen, falt Nikkei-gjennomsnittet på et tidspunkt med over 2000 yen.
Finansdepartementet forsøker å senke Japan ned i deflasjonens kalde helvete ved å vedta en skatteøkningspolitikk som prioriterer finanspolitisk disiplin fremfor økonomisk vekst.
Den nye sentralbanksjefen, Ishiba, er godt støttet og holdt i Finansdepartementets hule hånd.
Yoshihiko Noda, som er utnevnt til leder for Det konstitusjonelle demokratiske partiet, følger også finansdepartementets ordre.
Når man ser disse to mennene sitte sammen i TV-programmer, kan man se at de er svært like av utseende, i sin politikk med å prioritere budsjettdisiplin og lene seg mot skatteøkninger under finansdepartementets ledelse, og i sine ideer om å la en kvinnelig keiser rokke ved fundamentet for Japans nasjonale karakter.
Dessuten ble de født samme år.
Det er som om de var «tverrpolitiske tvillingbrødre».
Når de to mennene sitter side om side, ser det ikke ut til å være noen forskjell mellom LDP og CDP.
Ishibas sikkerhetskonsept inkluderer ideen om en asiatisk versjon av NATO.
Yukio Hatoyama, lederen for Japans demokratiske parti (forgjengeren til CDP), har også fremmet ideen om et østasiatisk fellesskap.
Disse forslagene ble sannsynligvis fremmet på et øyeblikks innskytelse, uten tilstrekkelig forberedelse.
Det er vanskelig å tro at det var forslag som tok grundig hensyn til Japans nasjonale interesser.
Ideen om en asiatisk versjon av NATO ble umiddelbart kritisert som «upraktisk, men strategisk uklokt» (Kelly A. Grieco, senior fellow ved Stimson Center).
Ishiba nevnte også behovet for å revidere avtalen mellom Japan og USA om styrkenes status, noe som også vakte spørsmål og bekymring fra amerikansk side.
Som svar på dette skrev han i all hast en artikkel med tittelen «The Future of Japan's Foreign Policy» til Hudson Institute, en amerikansk tenketank.

Tap av tillit
Hovedpoenget i artikkelen var at det var viktig å skape en asiatisk versjon av NATO for å avskrekke Kina.
Det finnes allerede Quad (Japan-USA-Australia-India), AUKUS (USA-UK-Australia) og den de facto «trelandsalliansen» Japan-USA-Sør-Korea. Japan har også «2+2»-allianser med Canada, Australia, Filippinene, India, Storbritannia, Frankrike osv.
Hvis disse allianseforholdene oppgraderes, vil det være mulig å utvikle dem til en asiatisk versjon av NATO med alliansen mellom Japan og USA som kjerne.
USAs utvidede avskrekkingsstrategi fungerer ikke lenger.
Den asiatiske versjonen av NATO vil kompensere for dette, og USAs kjernefysiske deling og innføring av kjernevåpen bør vurderes spesielt. Ishiba skrev også at under hans regjering ville alliansen mellom Japan og USA bli hevet til samme nivå som alliansen mellom USA og Storbritannia, og Japan ville få sin egen militærstrategi og bli en «likeverdig nasjon» med USA. 
Det er absolutt ingen grunn til å motsette seg verken å styrke forholdet mellom Japan og USA eller å gjøre Japan uavhengig når det gjelder sikkerhet.
Spørsmålet er hvordan dette kan bli en realitet.
Hvis Japan skulle bli kjernen i en asiatisk versjon av NATO sammen med USA, ville det bety at hvis et medlemsland ble angrepet, ville Japan sende selvforsvarsstyrkene for å kjempe på vegne av det landet som var blitt invadert.
Kan Japan gjøre det nå?
Det er et stort problem for en politiker som er i ferd med å bli statsminister å komme med en slik uttalelse uten å vise en konkret vei til en så betydelig endring, noe som kan føre til tap av tillit. 
Ishiba bør innta et realistisk syn og styre Japan i riktig retning.
For øyeblikket truer atomtrusselen fra Kina landet vårt.
Den har nådd et nivå som langt overgår vår fantasi, og jeg tror ikke vi har tid eller energi til å revidere Status of Forces-avtalen eller opprette en asiatisk versjon av NATO. 
Kinas kjernefysiske kapasitet øker i et ekstraordinært tempo.
Kina, som i dag har 500 atomstridshoder, har forlatt sin tidligere «minimumsavskrekkingsstrategi» (dvs. å ha atomvåpen til selvforsvar, men å holde dem på et minimum) og har begynt å innføre en «gjensidig garantert ødeleggelsesstrategi» (dvs. at Kina vil svare på et atomangrep med et atomangrep for å ødelegge det angripende landet). 
Bakgrunnen for dette strategiske skiftet er at Kinas kjernefysiske kapasitet har nådd et annet nivå enn tidligere, og dette har gitt Kina selvtillit.
På et studiegruppemøte i tenketanken «National Institute for Basic Issues» ble det rapportert at Kinas kjernefysiske kapasitet er sentrert rundt bakkeutskutte interkontinentale ballistiske missiler (ICBM), og at Kina har ferdigstilt mer enn 350 siloer for utskyting av disse missilene. 
Hvis vi bare ser på ICBM-siloene, har Kina nesten 400, noe som tilsvarer 2,5 ganger så mange siloer som USA.
Det sies at Kina i dag har et system som kan avfyre rundt 240 strategiske atomstridshoder mot det amerikanske fastlandet. 
Det finnes videoopptak av observasjoner av kinesiske siloanlegg ved hjelp av sivile satellitter, et resultat av felles forskning utført av Yu Koizumis University of Tokyo Research Center for Advanced Science and Technology og Bunji Oharas Sasakawa Peace Foundation.
I disse opptakene kan vi se at hver silo har et stort rør, en såkalt kapsel, som er gravd ned i et hull i bakken, og at missilene lagres inne i denne kapselen.
Hver silo er bygget med 2,5 til 3 km mellomrom.

Virkeligheten i Kina
På den annen side er siloplassene omgitt av kraftledninger og tofeltsveier, noe som fremgår av en satellittbildeanalyse utført av National Institute for Land and Infrastructure Management.
Hver silo er dekket av et lokk som måler 152 x 87 meter, og et dobbelt piggtrådgjerde beskytter lokket og området utenfor, som er fylt opp med jord.
Det er sannsynligvis i tilfelle en eksplosjon inne i siloen.
I august sa en høytstående tjenestemann i Biden-administrasjonen at det var høyst sannsynlig at Kina hadde begynt å laste inn missiler i hver silo.
Man regner med at Kina kan produsere 50 ICBM-er i året, og innen 2030 rundt 100 atomstridshoder i året som kan lastes på ICBM-er.
Hvis vi regner videre derfra, vil alle Kinas 350 siloer være lastet med missiler i 2028, fire år fra nå. 
Ekspertene påpeker også at det ikke finnes noen sikre bevis som utelukker muligheten for at Kinas siloer er koblet sammen under jorden.
Hvis dette er tilfelle, er det mulig at de prøver å komplisere analysen ved å kombinere siloer som inneholder missiler med atomstridshoder, med tomme siloer.
Det er realiteten i Kinas situasjon. 
USAs fiender er ikke begrenset til Kina.
De omfatter også Russland, Nord-Korea og potensielt Iran.
Hvis USAs evne til å forsvare sitt territorium svekkes, vil også påliteligheten til den utvidede avskrekkingen svekkes.
Det ville være i strid med Japans nasjonale interesser.
Det Japan kan gjøre, er å utfylle USA og styrke begge lands makt.
Eksperter understreker at konkrete diskusjoner må føres nå for å oppnå dette. 
Hvis luftforsvaret for eksempel kunne fylle drivstoff på amerikanske strategiske bombefly i luften, ville de amerikanske styrkene kunne bruke mer tid på å patruljere farvannene rundt Japan.
Det er på tide å lytte til forslaget om at en slik felles aksjon vil virke avskrekkende på Kina.
Dette er mye mer realistisk enn den asiatiske versjonen av NATO, som ble avfeid med et hånlig hånflir som «en illusjon».

2024/10/1 in Umeda

最新の画像もっと見る

コメントを投稿

ブログ作成者から承認されるまでコメントは反映されません。