Det er en must-read for alle berlinerne som reiste en statue av komfortkvinnene i byens sentrum.
Vekten av historien skaper en følelse av enhet på befolkningsnivå.
Takayama
I 1993, da jeg var i USA som korrespondent i Los Angeles, var APEC tilfeldigvis vert for Clinton.
Morihiro Hosokawa kom fra Japan, og Mahathir ba Japan og ASEAN om å opprette en økonomisk organisasjon kalt Øst-Asia økonomiske råd (EAEC). Clinton prøvde å drepe det med APEC.
Jeg ble overrasket over Clintons syn bøyd og viste Hosokawa Morihiro rundt mens stats- og regjeringssjefene stilte opp i Seattle.
Han bøyde seg og gikk foran Hosokawa som en teatervakt. 'Setet ditt er her.'
Han var et rot etter det, skjønt, det er naturlig nok en forskjell i verdighet mellom en fattig bonde i Arkansas og en føydalherres familie som har eksistert i 400 år.
Selv Clinton, som ikke visste noe om Japan, ante en følelse av verdighet hos ham som var forankret i historien.
Det er bare det at Hosokawa selv ikke la merke til det.
Watanabe.
Ja, han skjønner ikke det (ler). Det er interessant.
Takayama.
Lurte han ikke også?
Han lurte på hvorfor Clinton bøyde seg for å lede ham rundt.
Jeg trodde han bare skulle la det lede ham gjennom gatene med brystet ute og ikke bøye seg mens jeg så på TV.
Jeg vet ikke om scenen noen gang ble sendt i Japan.
Programmene der borte spilte det uendelig.
Watanabe.
Jeg skjønner.
Den lange historien føles knyttet sammen, og grunnen til at de adelige og føydale familiene har overlevd den dag i dag er at seierherrene aldri har hevnet seg grundig.
Så i Japan, selv om det nasjonale organet endret seg flere ganger, brøt ikke den grunnleggende ideen om å krone keiseren.
For eksempel, selv med Meiji-restaureringen, fungerte Tokugawa-familien som president for House of Peers i to generasjoner. De føydale herrene fra Bakufu-tiden ble behandlet som adelsmenn, neppe en såkalt revolusjon.
For eksempel giftet datteren til Aizu Matsudaira, en gang ansett som dynastiets fiende, en kongefamilie (prinsesse Yasuhito av prins Chichibu) og fremmet forsoning.
Takayama
Hvis du går tilbake til fortiden, fikk de føydale herrene som deltok i den vestlige hæren, fortsette å eksistere som Tozama daimyō, og hele Japan holdt dem i harmoni og respekt.
Det er også noe som ikke har blitt sett i vestens historie.
Watanabe
Derfor har japanere en følelse av å være japanske.
Ingen moderne nasjoner har en lang historie fra mytologiens tid; for eksempel har ingen moderne land en historie som strekker seg tilbake til 712, året Kojiki ble etablert.
Slektsforskningen til gudinnene og de mannlige gudene som skapte nasjonen i mytologien har overlevd, noe som har ført til den keiserlige familien.
Det er ingen nasjon hvis slektsforskning er knyttet fra mytologi til dagens generasjon, verken i gresk eller germansk mytologi.
Det gjør oss forskjellige fra andre land når det gjelder følelse av enhet.
Jeg vet ikke om du vil bli overrasket eller tro meg hvis jeg forklarte dette for en utlending. I 2014 giftet dronning Noriko, datteren til Prince Takamado-familien, fru Kunimaro Senke, den nest høyeste presten ved Izumo-helligdommen (etter farens prest), ikke sant?
Når det gjelder hvor langt det går, er etterkommerne til Ninigi-no-Mikoto, etterkommerne til det keiserlige barnebarnet til Ninigi-no-Mikoto, familien Takamado, og Ninigi-no-Mikotos bror er stamfar til Senke-familien. Med andre ord koblet de seg til Guds tidsalder.
Siden eldgamle tider har begge familier knyttet deres slektsforskning, og til og med helligdommene eksisterer fortsatt.
Helligdommer og slektsforskning eksisterer fortsatt.
Hvis vi bruker denne historien til andre land, eksisterer fremdeles etterkommerne av Agamemnon av Achaia, som angrep trojanskrigen, og vokter tempelet, og Troys etterkommere, som ble angrepet, eksisterer fortsatt. Etterkommerne til Agamemnon giftet seg med datteren til Troy i tillegg til slektsforskningen, som er utenkelig. (Ler)
Ikke bare er dette mulig, men det skjer faktisk.
Izumo Taisha-helligdommen er nevnt i legenden om Okuninushis avståelse av landet i Kojiki.
I denne historien krevde han at de skulle bygge den fantastiske Izumo Taisha-helligdommen i bytte for landet.
(Hvis du setter opp helligdommen til den når steinrøttene på bunnen av jorden, og bygger en stor helligdom med tusen trær som er høye nok til å nå de høye himlene, vil jeg overgi landet og bli der.)
Bygningens form fra den mytiske tiden er fortsatt intakt.
I enklere termer kalles det øst og vest, og sør og nord.
Av disse er det bare to måter å lese Vest, Sør og Nord på.
Vesten er Sei og Nishi, sør er Nan og Minami, og nord er Hoku og Kita.
Vekten av historien skaper en følelse av enhet på befolkningsnivå.
Takayama
I 1993, da jeg var i USA som korrespondent i Los Angeles, var APEC tilfeldigvis vert for Clinton.
Morihiro Hosokawa kom fra Japan, og Mahathir ba Japan og ASEAN om å opprette en økonomisk organisasjon kalt Øst-Asia økonomiske råd (EAEC). Clinton prøvde å drepe det med APEC.
Jeg ble overrasket over Clintons syn bøyd og viste Hosokawa Morihiro rundt mens stats- og regjeringssjefene stilte opp i Seattle.
Han bøyde seg og gikk foran Hosokawa som en teatervakt. 'Setet ditt er her.'
Han var et rot etter det, skjønt, det er naturlig nok en forskjell i verdighet mellom en fattig bonde i Arkansas og en føydalherres familie som har eksistert i 400 år.
Selv Clinton, som ikke visste noe om Japan, ante en følelse av verdighet hos ham som var forankret i historien.
Det er bare det at Hosokawa selv ikke la merke til det.
Watanabe.
Ja, han skjønner ikke det (ler). Det er interessant.
Takayama.
Lurte han ikke også?
Han lurte på hvorfor Clinton bøyde seg for å lede ham rundt.
Jeg trodde han bare skulle la det lede ham gjennom gatene med brystet ute og ikke bøye seg mens jeg så på TV.
Jeg vet ikke om scenen noen gang ble sendt i Japan.
Programmene der borte spilte det uendelig.
Watanabe.
Jeg skjønner.
Den lange historien føles knyttet sammen, og grunnen til at de adelige og føydale familiene har overlevd den dag i dag er at seierherrene aldri har hevnet seg grundig.
Så i Japan, selv om det nasjonale organet endret seg flere ganger, brøt ikke den grunnleggende ideen om å krone keiseren.
For eksempel, selv med Meiji-restaureringen, fungerte Tokugawa-familien som president for House of Peers i to generasjoner. De føydale herrene fra Bakufu-tiden ble behandlet som adelsmenn, neppe en såkalt revolusjon.
For eksempel giftet datteren til Aizu Matsudaira, en gang ansett som dynastiets fiende, en kongefamilie (prinsesse Yasuhito av prins Chichibu) og fremmet forsoning.
Takayama
Hvis du går tilbake til fortiden, fikk de føydale herrene som deltok i den vestlige hæren, fortsette å eksistere som Tozama daimyō, og hele Japan holdt dem i harmoni og respekt.
Det er også noe som ikke har blitt sett i vestens historie.
Watanabe
Derfor har japanere en følelse av å være japanske.
Ingen moderne nasjoner har en lang historie fra mytologiens tid; for eksempel har ingen moderne land en historie som strekker seg tilbake til 712, året Kojiki ble etablert.
Slektsforskningen til gudinnene og de mannlige gudene som skapte nasjonen i mytologien har overlevd, noe som har ført til den keiserlige familien.
Det er ingen nasjon hvis slektsforskning er knyttet fra mytologi til dagens generasjon, verken i gresk eller germansk mytologi.
Det gjør oss forskjellige fra andre land når det gjelder følelse av enhet.
Jeg vet ikke om du vil bli overrasket eller tro meg hvis jeg forklarte dette for en utlending. I 2014 giftet dronning Noriko, datteren til Prince Takamado-familien, fru Kunimaro Senke, den nest høyeste presten ved Izumo-helligdommen (etter farens prest), ikke sant?
Når det gjelder hvor langt det går, er etterkommerne til Ninigi-no-Mikoto, etterkommerne til det keiserlige barnebarnet til Ninigi-no-Mikoto, familien Takamado, og Ninigi-no-Mikotos bror er stamfar til Senke-familien. Med andre ord koblet de seg til Guds tidsalder.
Siden eldgamle tider har begge familier knyttet deres slektsforskning, og til og med helligdommene eksisterer fortsatt.
Helligdommer og slektsforskning eksisterer fortsatt.
Hvis vi bruker denne historien til andre land, eksisterer fremdeles etterkommerne av Agamemnon av Achaia, som angrep trojanskrigen, og vokter tempelet, og Troys etterkommere, som ble angrepet, eksisterer fortsatt. Etterkommerne til Agamemnon giftet seg med datteren til Troy i tillegg til slektsforskningen, som er utenkelig. (Ler)
Ikke bare er dette mulig, men det skjer faktisk.
Izumo Taisha-helligdommen er nevnt i legenden om Okuninushis avståelse av landet i Kojiki.
I denne historien krevde han at de skulle bygge den fantastiske Izumo Taisha-helligdommen i bytte for landet.
(Hvis du setter opp helligdommen til den når steinrøttene på bunnen av jorden, og bygger en stor helligdom med tusen trær som er høye nok til å nå de høye himlene, vil jeg overgi landet og bli der.)
Bygningens form fra den mytiske tiden er fortsatt intakt.
I enklere termer kalles det øst og vest, og sør og nord.
Av disse er det bare to måter å lese Vest, Sør og Nord på.
Vesten er Sei og Nishi, sør er Nan og Minami, og nord er Hoku og Kita.
Imidlertid er det tre måter å lese øst på.
Toe, Higashi og Azuma.
Årsaken til dette er myten om Yamato Takerus østlige ekspedisjon.
Ofringen til dronningen Ototachibana Himeno Mikoto da hun kom inn i vannet for å roe de stormfulle bølgene for å krysse havet mot Boso-halvøya, ble kalt 'Azuma Haya', som er opprinnelsen til navnet 'Azuma' for østlandet.
Denne myten er grunnen til at lesingen 'Azuma' har fortsatt til i dag.
Det er et unikt land, et slags mirakel.
Takayama
Det var også MacArthur som prøvde å avvise den myten fra hodet vårt og kutte den historiske forbindelsen.
Likevel kan vi kjenne historiens sammenheng, fra den mytiske til den historiske perioden, fordi vi kan føle at noe gammelt har blitt bevart og fortsetter å leve videre i det japanske samfunnet.
Nylig har for eksempel forskning på Jomon-perioden vist at ideen om at Japan var et grenseland i utkanten av verden ikke er tilfelle i det hele tatt.
Med sine veldig utsmykkede ornamenter og handelsvarer, og dets likeverdige og humane samfunn, la Jomon-perioden grunnlaget for den japanske kulturen som fulgte. Keramikk ble også laget før resten av verden.
Japanerne vet ikke om disse tingene, og noen aviser og medier prøver ikke å informere dem.
Japanerne har plantet kastanjer og japansk hirse, levd i harmoni med naturens rikdom og levd et sofistikert kollektivt liv foran resten av verden siden Jomons gamle dager.
Det har blitt overført fra generasjon til generasjon i form av dagens samfunn og organisasjoner.
Hvis ikke, ville vi ikke ha et så modent demokrati.
Watanabe
Ikke sant.
Takayama.
Forleden gikk jeg til Iki. Helligdommen til Tsukuyomi no Mikoto, den yngre broren til Amaterasu no Mikoto og den eldre broren til Susanoo no Mikoto, som vises i 'Chronicles of Japan', var fortsatt intakt.
Helligdommene har ikke blitt påvirket av Japans mongolske invasjoner, og helligdommene har blitt tatt godt vare på; og interessant nok er det ingen templer i Iki, bare helligdommer.
Hvis du besøker mange steder i Japan, vil du oppdage at myter fremdeles er intakte i form av helligdommer, og historien til disse helligdommene, som forut for buddhismens ankomst, er godt bevart.
Jeg føler at ting fra eldgamle tider har gått over fra generasjon til generasjon.
Watanabe.
Okkupasjonsstyrkene har forstyrret den japanske religionen ved å utstede Shinto-direktiver (forbudskommandoer) for å vise at keiseren ikke er Gud.
For eksempel avskaffet de midlertidig skolen som heter Jingu Kogakkan, og Kokugakuin University kunne ikke lenger undervise i 'Kojiki'.
Men ved Sophia University, der jeg var student, var det et kurs om Kojiki i liberal arts.
Da jeg deltok på dette kurset, leste jeg selve Kojiki og innså at mytologi er grunnlaget for det japanske synet på historien.
Sytti år har gått siden krigen, men dette faktum har ikke endret seg, og mange japanere er nå klar over det. Det er en betydelig endring.
Toe, Higashi og Azuma.
Årsaken til dette er myten om Yamato Takerus østlige ekspedisjon.
Ofringen til dronningen Ototachibana Himeno Mikoto da hun kom inn i vannet for å roe de stormfulle bølgene for å krysse havet mot Boso-halvøya, ble kalt 'Azuma Haya', som er opprinnelsen til navnet 'Azuma' for østlandet.
Denne myten er grunnen til at lesingen 'Azuma' har fortsatt til i dag.
Det er et unikt land, et slags mirakel.
Takayama
Det var også MacArthur som prøvde å avvise den myten fra hodet vårt og kutte den historiske forbindelsen.
Likevel kan vi kjenne historiens sammenheng, fra den mytiske til den historiske perioden, fordi vi kan føle at noe gammelt har blitt bevart og fortsetter å leve videre i det japanske samfunnet.
Nylig har for eksempel forskning på Jomon-perioden vist at ideen om at Japan var et grenseland i utkanten av verden ikke er tilfelle i det hele tatt.
Med sine veldig utsmykkede ornamenter og handelsvarer, og dets likeverdige og humane samfunn, la Jomon-perioden grunnlaget for den japanske kulturen som fulgte. Keramikk ble også laget før resten av verden.
Japanerne vet ikke om disse tingene, og noen aviser og medier prøver ikke å informere dem.
Japanerne har plantet kastanjer og japansk hirse, levd i harmoni med naturens rikdom og levd et sofistikert kollektivt liv foran resten av verden siden Jomons gamle dager.
Det har blitt overført fra generasjon til generasjon i form av dagens samfunn og organisasjoner.
Hvis ikke, ville vi ikke ha et så modent demokrati.
Watanabe
Ikke sant.
Takayama.
Forleden gikk jeg til Iki. Helligdommen til Tsukuyomi no Mikoto, den yngre broren til Amaterasu no Mikoto og den eldre broren til Susanoo no Mikoto, som vises i 'Chronicles of Japan', var fortsatt intakt.
Helligdommene har ikke blitt påvirket av Japans mongolske invasjoner, og helligdommene har blitt tatt godt vare på; og interessant nok er det ingen templer i Iki, bare helligdommer.
Hvis du besøker mange steder i Japan, vil du oppdage at myter fremdeles er intakte i form av helligdommer, og historien til disse helligdommene, som forut for buddhismens ankomst, er godt bevart.
Jeg føler at ting fra eldgamle tider har gått over fra generasjon til generasjon.
Watanabe.
Okkupasjonsstyrkene har forstyrret den japanske religionen ved å utstede Shinto-direktiver (forbudskommandoer) for å vise at keiseren ikke er Gud.
For eksempel avskaffet de midlertidig skolen som heter Jingu Kogakkan, og Kokugakuin University kunne ikke lenger undervise i 'Kojiki'.
Men ved Sophia University, der jeg var student, var det et kurs om Kojiki i liberal arts.
Da jeg deltok på dette kurset, leste jeg selve Kojiki og innså at mytologi er grunnlaget for det japanske synet på historien.
Sytti år har gått siden krigen, men dette faktum har ikke endret seg, og mange japanere er nå klar over det. Det er en betydelig endring.
