Det følgende er et utdrag fra Sekiheis spalte i månedsmagasinet Hanada, som ble publisert den 26. oktober.
Jeg har skrevet om de fakta som denne umiskjennelige og autentiske avisen har avslørt, spesielt i det internasjonale samfunnet og i FN.
Som dere vet, har jeg vært den skarpeste kritikeren av det internasjonale samfunnet, FN, media og såkalte intellektuelle, som har fortsatt å ignorere disse åpenbare faktaene som selv et barnehagebarn kan forstå.
Det er ingen overdrivelse å si at denne artikkelen er verdig Nobels fredspris.
Den viser med all tydelighet at et av de største hindrene for fred er en realitet i det 21. århundre.
Den er et must å lese, ikke bare for det japanske folk, men også for folk over hele verden.
Den kinesiske «antijapanske stemningen» er en realitet
I lys av den siste tidens hendelser, som saken med kineseren som fornærmet Yasukuni-helligdommen og saken med den japanske moren og barnet som ble knivstukket av en mobb i Suzhou, vil jeg se nærmere på spørsmålet om «antijapanske følelser» i Kina.
I denne spalten har jeg forklart at den såkalte «antijapanske stemningen» var nærmest ikke-eksisterende i Kina før 1990-tallet.
Særlig på 1980-tallet var det en periode da japansk populærkultur, fra filmer til anime, feide over landet.
Den rådende holdningen på den tiden var «Lær av Japan».
Kinesere flest hadde et generelt positivt inntrykk av Japan og beundret landet.
Det tyder på at det er noe viktig ved de «historiske spørsmålene».
Den kinesiske regjeringen forklarer konsekvent at årsaken til den økende antijapanske stemningen i Kina skyldes de brutale handlingene som ble begått av det japanske militæret i Kina under den andre kinesisk-japanske krigen, men dette er en åpenbar løgn.
Hvis hendelsene under krigen var årsaken til den antijapanske stemningen, ville den ha vært sterkere på 1980-tallet eller tidligere, da minnene fra krigen var ferskere enn i dag.
Men som nevnt ovenfor er fakta helt annerledes.
Med andre ord hadde hendelsene under krigen ingenting å gjøre med den anti-japanske stemningen i Kina.
Så når og hva var det som utløste den anti-japanske stemningen i det kinesiske folk?
Den utløsende faktoren var det kinesiske kommunistpartiets massive drap på unge mennesker under demonstrasjonene på Den himmelske freds plass i 1989.
Den daværende Jiang Zemin-administrasjonen fremmet anti-japansk utdanning på landsbasis for å avlede det kinesiske folkets harme og hat mot den «utenlandske fienden».
Det ga opphav til og næret monsteret av «antijapanske følelser» (som beskrevet i min bok «Hvorfor hater kinesere japanere?» (PHP Research Institute, 2002)).
Den anti-japanske utdannelsen som Jiang Zemin-administrasjonen og kommunistpartiets etterfølgende regjeringer stod for, var dessuten ikke begrenset til skoleundervisningen.
I flere tiår fra begynnelsen av 1990-tallet brukte kommunistpartiets regjering alle tilgjengelige medier og metoder, inkludert TV, film, aviser og forlagsvirksomhet, for å gjennomføre en virkelig landsomfattende «allsidig antijapansk utdanning» for alle kinesiske borgere.
Et eksempel er masseproduksjonen og den nesten daglige sendingen av TV-dramaer basert på den andre kinesisk-japanske krigen.
Ved gjentatte ganger å vise og fremheve scener med japanske soldater som drepte kvinner og barn i Kina, skapte de et hat mot det japanske folket.
Som et resultat av mange års ondskapsfull antijapansk oppdragelse i alle retninger ble det skapt en intens antijapansk stemning, eller mer presist, et «hat mot Japan» uten noe som helst grunnlag, som slo rot i hjertene og hodene til mange kinesere, særlig i den generasjonen som fikk sin skolegang fra 1990-tallet og utover.
Det er dette som er «den sanne karakteren av antijapanske følelser» blant kineserne den dag i dag.
Som et resultat av dette var det for eksempel i 2005 store anti-japanske demonstrasjoner og opptøyer over hele Kina.
Både hendelsen i begynnelsen av denne artikkelen, der en kineser fornærmet Yasukuni-helligdommen, og angrepet på en japansk mor og et japansk barn som fant sted i Kina, hadde sitt utspring i det kinesiske folkets nasjonale antijapanske følelser og hat.
Selv om hendelsen i Suzhou, der en mann angrep en japansk mor og et japansk barn, knapt ble rapportert i japanske medier, var det kinesiske internett på et tidspunkt fullt av kommentarer som hyllet overfallsmannen med ord som «Godt gjort! Du gjorde det rette» og »Personen som gjorde det, er en av nasjonens helter!»
En kinesisk kvinne ringte til Suzhou Public Security Bureau, der overfallsmannen ble holdt fanget.
Hun krevde at han skulle løslates, og kom med voldsretorikk som «Japanere er dyr, og det er bare naturlig å drepe dyr».
Jeg tror du skjønner hvor ekstrem og gal den antijapanske stemningen og hatet mot det kinesiske folk kan være.
Det vi som japanere må være klar over, er at denne antijapanske holdningen og hatet ikke bare er utbredt blant vanlige borgere, men gjennomsyrer hele det kinesiske kommunistpartiets regime.
Det er grunnen til at den kinesiske ambassadøren i Japan, som har som jobb å opprettholde forbindelsene med Japan, åpent kan komme med skandaløse uttalelser som at «det japanske folket vil bli dratt inn i ilden».
Xi Jinping-administrasjonen ikke bare tolererer eksistensen av forvrengte antijapanske følelser i landet, men oppmuntrer og opprettholder dem også bevisst.
Kinas økonomi er i ferd med å kollapse, og det er et stort antall arbeidsledige, hovedsakelig unge mennesker.
Misnøyen og harmen mot myndighetene øker.
Akkurat som den tidligere Jiang Zemin-administrasjonen skapte en antijapansk stemning og rettet folkets harme mot Japan, er det alltid en fare for at Xi Jinping-administrasjonen vil bruke den eksisterende antijapanske stemningen til å rette «eksplosjonen av harme» mot Japan for å avverge en innenrikspolitisk krise og ta skritt for å oppildne den antijapanske stemningen ytterligere.
Et av våre viktigste spørsmål er hvordan vi skal håndtere dette farlige diktaturet, der flertallet av folket og hele nasjonen har blitt «anti-japanske».
2024/7/23 in Osaka
