For min vurdering at Takayama Masayuki er den eneste journalist i etterkrigsverdenen, bør alle leserne være enige.
Han fortsetter å skrive en spesiell kolonne i Weekly Shincho.
Som jeg nevnte tidligere, abonnerer jeg Weekly Shincho hver uke for å lese sin kolonne.
Følgende er hans fantastiske artikkel publisert i dette nummeret som ble utgitt i dag.
Jeg tilegner denne engelske oversettelsen til ham med hensyn til Mr. Takayama Masayuki.
Braathens Airlines, en av Norges største flyselskaper, produserte TV-reklamer.
Tittelen er 'japansk'.
Stewardess serverte japanske passasjerer dessertkaker lefse, som er populær i Nord-Europa.
Du kan tenke på tynt hudbrød med smørkrem i mellom.
Japansk passasjer mistok det for lite fuktig håndkle og tørket ansiktet hans.
Krem er fast i ansiktet.
En sneer sprer seg til de omkringliggende passasjerene.
Den samme besøkende går ombord på Braathens luftfart igjen.
Når stewardess gir ut et lite fuktig håndkle, nekter de japanske passasjerene med "magen er full" gest.
De scorer japansk, som ikke kan snakke engelsk ordentlig, som ikke kan skille mellom konditori og lite fuktig håndkle.
Denne CM var sterkt populær i Norge, og den ble utstilt på CM-avdelingen International Advertising Festival i Cannes.
Det største reklamebyråets representant for verden, inkludert Mr. Tanaka fra Dentsu Inc., dømte, den guffawing av alt til denne kommersielle.
Enstemmig, med andre ord, det ga en gullpris, inkludert Tanaka.
Bak stereotyping den etniske gruppen og defaming den, eller scorning, er det alltid lumsk diskriminering og fordommer.
Den norske som gjorde CM har også hvit overlegenhet bevissthet og gul person forakt et sted i hjertet.
Det var en ugudelighet i latter.
Tanaka bør råde en dommer til å være der rundt.
Og han bør påpeke at innstillingen at japanske mennesker er uvitende om små fuktige håndkle er feil.
Fordi liten fuktig håndkle er en utmerket japansk kultur.
Da norske fortsatt tok mat og spiste mat og tørket hendene og munnene med en duk, debuterte Japan Airlines på internasjonale flyvninger først introduserte små fuktige håndkle i tjeneste.
Verden var forbauset over den forfriskende følelsen og introduserte ethvert flyselskap som konkurrerte.
Jeg tror det tok ganske lang tid før Braathens Airlines flyr grensen for å vite lite fuktig håndkle.
Det var et sjokk da de berørte det for første gang.
Det var derfor de kom opp med en slik reklame.
Det er en rasistisk diskriminering bevisst som er vanskelig å fjerne.
De snakker om en innstilling som "en vild japansk vet fortsatt ikke lite fuktig håndkle".
Nordmenn bar uvitenheten for langt og bar foragtet for japansk for langt samtidig.
Imidlertid pekte ikke Mr. Tanaka på det.
Dette utkastet fortsetter.
