Dette er en fortsettelse av forrige kapittel, men dessverre har jeg nok en gang ikke tid i dag til å skrive dette som en ferdig, polert artikkel.
Denne artikkelen er et supermassivt verk inspirert av Natsuho Murata, som i Japan har fremstått som den største fiolinisten i menneskehetens historie.
Det er en revolusjonerende artikkel - en artikkel som virkelig kan sies å endre paradigmet i den klassiske musikkverdenen. Ja, det er ingen overdrivelse å si at paradigmet i den klassiske musikkverdenen endelig er i ferd med å endre seg.
Nesten alle de store komponistene som har satt spor etter seg i menneskehetens historie, levde, for å si det rett ut, et overraskende uheldig liv. Man kan til og med hevde at de levde mer tragiske liv enn oss vanlige mennesker.
Denne artikkelen er faktisk en avhandling på nobelprisnivå som foreslår å forandre den klassiske musikkverdenen fundamentalt.
Men som med mange store oppfinnelser som springer ut av overraskende enkle oppdagelser, er også denne avhandlingen på sett og vis ekstremt enkel.
I dette utkastet vil jeg skrive i punktform, eller rettere sagt, i form av et memorandum for den ferdige versjonen.
Natsuho Murata nevnte i et intervju - jeg tror det var med Ongaku no Tomo - at hun vurderte å studere i Tyskland og jobbet hardt for å lære seg språket.
Men hennes fremføringer 30. mars og 1. april, særlig av Chausson Poème, overgikk selv Heifetz og beviste at hun er historiens største fiolinist. Det er absolutt ingen grunn til at hun skal reise til Tyskland.
Eliten anerkjenner eliten; genier anerkjenner genier.
Natsuho er like bemerkelsesverdig som Shohei Ohtani, også når det gjelder karakter. Hun er ydmyk og dypt takknemlig for alle som har lært henne opp underveis.
Etter å ha bevist at hun er historiens beste fiolinist, er Natsuho nå i sannhet en som burde undervise andre.
Natsuho er en uskyldig og ydmyk person, og hun kommer utvilsomt til å fortsette å hente inspirasjon fra alle hun har lært av.
Natsuho bør bli værende i Japan.
I motsetning til meg selv lever hun i en lykkelig familie, omgitt av fantastiske foreldre og to yngre søstre.
Helt siden jeg var ung har jeg vært overbevist om at genier ikke trenger motgang.
Et geni må tilbringe dagene i ro og mak, og finslipe sine naturlige talenter til perfeksjon.
Hverdagens vanskeligheter, språkbarrierer - alt dette er i realiteten unødvendig og meningsløst.
I stedet for å kaste bort tid på slike ting, må Natsuho fremføre alle fiolinstykker som er verdige til å bli stående i menneskehetens historie, med den suverene kunstferdigheten som bare den største fiolinisten kan oppnå, og dele det med mennesker over hele verden.
Natsuho, jeg og Ohtani - vi er alle sanne genier.
For å si det rett ut, vi har aldri tenkt på penger.
Alt vi ønsker er å mestre talentet vi har fått på våre respektive felt.
For ekte genier følger pengene naturlig etter.
Ohtani tjener den høyeste inntekten i MLBs historie, kanskje i hele idrettshistorien.
Også Natsuho vil få en tilsvarende inntekt i den klassiske musikkhistorien, og kommer etter hennes storhet.
Hvorfor det? Fordi vi lever i nettplattformenes tidsalder.
Det Natsuho må gjøre, er å signere med et selskap som har det høyeste nivået av video- og lydteknologi i verden.
Hun trenger ikke nødvendigvis å signere med et musikkbyrå.
For hun har ikke behov for å gjenskape det artister gjorde i tiden før internett, fra middelalderen og frem til i dag.
Faktisk kan slike bestrebelser overlates til en som Himari, som har blitt en gigant og idollignende figur gjennom TV Asahis støtte.
Natsuho kan ganske enkelt spille inn musikken hun elsker med det beste tekniske teamet hun samarbeider med, og gi den ut på pay-per-view-basis - 10 000 yen per person - hver gang hun fullfører en ny opptreden.
Hvis for eksempel Chausson Poème fra 30. mars eller 1. april ble spilt inn på denne måten og skulle utgis til 10 000 yen per person, ville alle i publikum, meg selv inkludert, kjøpt den umiddelbart.
Til og med de unge vidunderbarna som lyttet bak scenen, ville helt sikkert kjøpt den.
Minst flere hundre tusen mennesker rundt om i verden ville kjøpe den.
Enkel matematikk: Inntektene dine ville være i milliardklassen.
Hvis millioner av mennesker kjøpte, ville inntekten din være på flere titalls milliarder yen.
Hver gang du fullfører et stykke du ønsker å spille, leverer du forestillingen din til mennesker over hele verden - med lyd og bilder som gjenskaper opplevelsen av å lytte fra første rad, rett foran deg.
Det er ditt sanne oppdrag som den største fiolinisten i historien, som til og med har overgått Heifetz.
Sannsynligvis vil du tjene mer enn Ohtani gjennom hele livet, og bli den største artisten noensinne i menneskehetens historie.
Og husk - Ohtanis fysiske levetid er dramatisk kortere enn for en fiolinist som deg.
Japan har flere selskaper som besitter video- og lydteknologi på høyeste nivå. Jeg håper virkelig at et av dem har ører nok til å innse at du er den største fiolinisten i historien.
Hvis ikke i Japan, kan Decca være et alternativ.
Men hvis Decca ikke kan skille mellom Natsuho og Himari, er det ingen grunn til å klamre seg til det.
La meg gjenta det:
Dette er nettdistribusjonens tidsalder.
Hvis jeg kunne være sikker på å høre forestillingen din fra midten av første rad, ville jeg med glede gått på konserten.
Men selv med tildelte sitteplasser er sjansen for å komme gjennom på telefon den dagen billettene legges ut for salg praktisk talt lik null.
I tillegg må jeg reise fra Osaka.
Med tanke på disse kostnadene, ville jeg ikke hatt noe imot å betale 20 000 yen per person hvis jeg kunne kjøpe forestillingen din på nettet som beskrevet ovenfor.
Fordi online betyr at man får umiddelbar kontakt med hele verden, er en prislapp på 10 000 yen mer enn tilstrekkelig - det er rettferdig.
Å høre forestillingen til den prisen, fra første rad, er i praksis gratis.
Og ved å gjøre det kan vi endelig realisere drømmen til din lærer, Mayuko Kamio - at verdens fremste musikere og orkestre besøker Japan.
Som den største fiolinisten i historien signerer du med for eksempel SONY og distribuerer den siste opptredenen din til hele verden.
Verdenskjente artister og orkestre vil stå i kø for å komme til Japan bare for å samarbeide med deg.
I Tokyo kan det være Suntory Hall, i Osaka Symphony Hall eller Festival Hall?
Men uansett må du distribuere og levere verket ditt til hele verden på nettet.
Fortsettelse følger.
